Antistoffer reduserer behandlingseffekten
– Nøytraliserende antistoffer kan redusere virkningen av beta-interferonbehandling i svingende (remitterende – relapserende) MS. Tilstedeværelsen av slike antistoffer hos pasienter som blir behandlet med interferon, kan derfor bety at man regelmessig injiserer et produkt som har betydelig nedsatt effekt.
Tekst: Jan Hagen
Kilde: Artikkel fra Legemidler og Samfunn 8 / 2002
Dette var budskapet danske forskere formidlet på årets
MS-kongress (ACTRIMS/ ECTRIMS) i USA i september basert på en studie om dette spørsmålet.
Studien ble ledet av professor Per Solberg Sørensen ved Rigshospitalet i København og omfattet 422 pasienter med svingende MS. Man målte nivåene på nøytraliserende antistoffer blindt hver sjette måned i opp til fire år.
Man fant at nøytraliserende antistoffer signifikant økte tilbakefallstilfellene og forkortet tiden til første tilbakefall, noe som i gjennomsnitt inntraff 270 dager tidligere enn hos pasienter som ikke hadde antistoffer i blodet.
– Det finnes ikke lenger skygge av tvil om at nøytraliserende antistoffer reduserer de gunstige virkninger av betainterferon ved MS, og det er selvsagt langtidsvirkningen som er viktig ved en kronisk sykdom som MS. Vår studie er bare den siste i en rekke studier som viser den kliniske betydningen av nøytraliserende antistoffer. Det finnes en mengde studier som viser hvor viktige disse antistoffene er når man bruker beta-interferoner i denne sykdommen. Den skadelige effekten av nøytraliserende antistoffer har vært nøye observert gjennom å evaluere på nytt resultatene fra hovedstudier på dette feltet, eller å forlenge observasjonsperioden slik det ble gjort i PRISMS-4 studien. I denne studien ble det sett en sterk korrelasjon mellom mengden av antistoffer og dårligere kliniske resultater etter to år, sa professor Sørensen.
Tilbøyelighet til å generere nøytraliserende antistoffer bør derfor være nøye overveiet når man setter pasienter på beta-interferonbehandling (IFNB) ettersom det er store forskjeller på de produkter som er tilgjengelige i dag. I komparative studier har det vist seg at Avonex (gitt intramuskulært en gang i uken) vil gi mindre antistoffer enn andre betainterferoner.
Resultatene fra en nylig publisert studie av Bertolotto et al (J. Neurol Neurosurg Psychiatry 2002; 73: 148-153) der man sammenlignet nøytraliserende antistoffnivåer hos pasienter som fikk interferonbehandling i 18 måneder, viser at risikoen for å utvikle persisterende antistoffer var 2 prosent for Avonex og henholdsvis 31 og 15 prosent for to andre betainterferoner.
I professor Sørensens studie dukket antistoffene opp i løpet av 12 måneder etter behandlingsstart: – Når vi velger et betainterferonprodukt, har vi mange kriterier å forholde oss til, konkluderer Sørensen. For meg er et meget viktig et at nøytraliserende antistoffer kan bidra til mangel på respons på interferonbehandlingen.
Avventer langtidseffekt
Overlege dr. med. Rune Midgard ved Nevrologisk avdeling på Molde Sjukehus bekrefter at fagmiljøene i Norge er enige om at nøytraliserende antistoffer (NAB) kan påvirke behandlingsresultatet:
– Det er enighet om at NAB har betydning ved IFNB-behandling. Hos de pasienter som utvikler NAB, vil effekten av behandlingen tapes. Dette er erfaringen ved MS-behandling på samme måte som det er den observasjon som gjøres når du behandler andre tilstander (hepatitt, leukemi etc.) med interferoner. Langtidseffekten av dette er ennå ikke kjent siden studiene fra København foreløpig har relativt kort oppfølgingstid, men Per Solberg Sørensen og medarbeidere samler systematisk og prospektivt denne informasjonen slik at vi etter hvert vil kunne få et svar på dette spørsmålet.
– Den danske studien viser at de pasientene som utvikler NAB, vanligvis gjør det i løpet av behandlingens første 12 måneder, sier Midgard.
– Metodene som benyttes ved måling, har betydning ikke minst for hvordan grenseverdiene (cut-off-verdiene) defineres. Den danske studien er særlig bra fordi flere ulike målemetoder benyttes. Forskerne diskuterer i tillegg de metodiske definisjoner og problemer på en systematisk måte. De fremmer også forslag om standardisering i analyseteknologi som vil kunne gjøre fremtidige studier sammenliknbare.
– En annen styrke er at studien er industrinøytral. Dette står i kontrast til flere andre studier der NAB er målt med en bestemt metode i regi av den farmasibedriften som også har produsert og markedsfører preparatet, understreker Midgard.
Midgard fremholder at man ikke uten videre kan utpeke ett betainterferon fremfor andre når man skal velge behandling. – Det er flere faktorer som har betydning ved valg av preparat når MS-pasienter startes i behandling med IFNB. Ulike fagfolk vektlegger disse faktorene på forskjellig måte og kommer dermed til forskjellig konklusjon. Grovt forenklet kan du si at hvis det viktigste anliggende er å oppnå hurtig effekt hos en pasient med stor sykdomsaktivitet, velges ofte en høydosert behandling (Betaferon 250 mikrogram subkutant annenhver dag eller Rebif 22 eller 44 mikrogram subkutant tre ganger ukentlig). Hvis imidlertid din eller pasientens største bekymring er injeksjonsfrekvens og frykt for utvikling av NAB, bør valget være Avonex 30 mikrogram intramuskulært en gang ukentlig. Hvis det tyngst vektlagte argumentet er frykten for bivirkninger, vil en ofte velge Copaxone 20 mg subkutant en injeksjon daglig. Denne skissen er selvfølgelig svært grov og forenklet, men den inneholder noen av de elementer som avveies ved behandlingsstart.
For mange pasienter er det de praktiske forhold og brukervennligheten til det enkelte produkt som står i forgrunnen. De fire ulike immunmodulerende medikamentene som er godkjent i Norge, har sine ulike fortrinn og ulemper. Jeg bruker denne informasjonen som et grunnlag for en diskusjon med pasienten om de alternativene som finnes, slutter Midgard.