| Hovedside:
Hva er
MS?:
Min
side:
Mine linker:
Gjestebok:
MS-forum:

Kontakt meg:
|
Hva er MS?/Litt om MS:
Litt om MS:
Multippel Sklerose (sclerosis multiplex) er en nervelidelse
som gir seg utslag ved flekkvis betennelse i ryggmargen og hjernen.
Sykdommen kan være mer eller mindre alvorlig, og den kommer gjerne i
gjentatte anfall (attakk/relapse) som avløses av perioder med (delvis)
bedring. Nyere tall viser at det er ca. 6–
8000 mennesker som har MS i Norge i dag, og de fleste utvikler sykdommen
i 25- 45 års alderen, men den diagnostiseres både hos yngre og eldre.
Det blir registrert fra ca. 250-300 nye tilfeller av MS hvert år. MS er
nesten to ganger vanligere blant kvinner enn blant menn, og generelt er
det veldig vanskelig å forutsi sykdomsforløpet ved MS.
MS er ikke smittsomt og er
heller ikke en arvelig sykdom i vanlig betydning, men omtrent
15-20% av alle med MS har en nær slektning (foreldre, søsken, barn)
som har sykdommen. Det ser imidlertid ut som om det kan finnes en
genetisk styrt mottakelighet for å få MS. Slik det er i dag er det
ingen kur som kan helbrede MS, men det finnes medisiner som kan bremse
sykdomsutviklingen, og som fører til en reduksjon i antall
tilbakefall/dårlige perioder. Mange har også stort utbytte og hjelp
av trening, rehabilitering og omlegging av kostholdet.
MS kommer inn under autoimmune sykdommer, fordi at kroppens eget
immunforsvar angriper sitt eget sentralnervesystem. MS er en kronisk
betennelsessykdom som angriper isolasjonen i nervefibrene (atrofi)
i sentralnervesystemet, i både hjernen, ryggmargen og nervetrådene.
Nervebanen er bygd opp på samme måte som en elektrisk ledning, hvor
nervebanen kalles akson og hvor vi kan sammenlikne dette aksonet med
kobberet i ledningen. Isolasjonen rundt aksonene kalles myelin, og er en
hvit, fettholdig substans, som tilsvarer isolasjonen rundt en elektrisk
ledning. Ved MS skades dette myelinet, slik at nerveimpulsene hindres i
å sende signalene riktig, noe som forårsaker symptomer hos personer
med MS. Det angrepene betennelsesområdet kan etterlate seg arr, som
kalles MS-plakk. Symptomene går tilbake når betennelsen forsvinner,
men betennelsen etterlater seg arr på myelinskjeden og gjør også at
noen av symptomene kan vedvare. Disse plakkene vises som hvite flekker på
MRI bilder, og er et hjelpemiddel til å sette diagnosen,
sammen med resultatene fra en spinalprøve.
(se
MRI bilder fra bildenr. 39-44): Klikk
her:
Se bilder og les mer om spinalprøve/spinalpunksjon:
Det vil
være forskjellige symptomer som vil oppstå fra person til person, og
perioden med symptomer kaller vi for en forverringsperiode eller
eksaserbasjon. Når betennelsen gir seg blir MS symptomene svakere og vi
kaller dette for remisjon eller restitusjon. Noen ganger kan symptomene
vedvare i flere uker, og i andre tilfeller kan den foregå i en mer
gradvis utvikling, og som kan føre til en gradvis funksjonshemming. For
andre kan symptomene ved en slik forverringsperiode gå helt tilbake og
ikke føre til noe varig mèn. Symptomene ved MS varierer veldig, og har
i stor grad sammenheng med hvor selve betennelsen (demyeliniseringen)
befinner seg i sentralnervesystemet. Veldig ofte forbindes MS pasienter
med en rullestol, men i virkeligheten kan 80% av MS-pasienter fortsatt gå
ti år etter at sykdommen ble diagnostisert, og de har ikke noe behov
for rullestol.
Vanlige symptomer:
Vanlige symptomer ved MS kan f.eks. være slik som: synsforstyrrelser,
endret hudfølsomhet, nummenhet, nedsatt muskelstyrke, balanse og
koordinasjonsproblemer, smerter, gangvansker, og vann/tarmlagtingsbesvær,
seksuelle forstyrrelser, tretthet, kognitive problemer
Du kan lese mer om hva MS
er på disse sidene:
Åpne brosjyrene (pdf-format):
*Hva er MS?
*Å leve med MS
*Fatigue og MS
*Psykologi og MS
<
Tilbake >
|