Ole Andreas sin MS side
http://www.multippel-sklerose.com/
Min side/Ord og Utrykk:
Ord og utrykkDet dukker opp mange rare og ukjente ord, når vi leser om forskjellige sykdommer, ved bl.a. MS. Jeg har samlet noen av disse her i alfabetisk rekkefølge, slik at det er mulig å se hva ordene betyr:
Tips! For å søke raskt på denne siden og etter et bestemt ord kan du bruke Søk funksjonen i Internett Explorer. Gå til Rediger på Verktøymenyen og trykk på Søk (på denne siden).
Ord
Forklaring
Acetylcholine
Et av kjemikaliene i kroppen som nervecellene bruker til å kommunisere med hverandre, en såkalt nevrotransmitter.
Acid
Syre - Stoff som har en pH-verdi lavere enn nøytralt vann (7,0) i løsning. De fleste avfallsprodukter i stoffskiftet er syreholdige
Acidosis
Acidose - Syreforgiftning, unormal opphopning av syrer i kroppen, ofte som følge av diabetes eller nyresykdom. Grovt sett øker faren ved økt proteininntak eller -forbrenning forbundet med utilstrekkelig inntak (eller tap av) baser
ACTH (adrenocorticotropic hormone)
ACTH (adrenokortikotropt hormon) - Kortikotropin, hormon som fremstilles fra skjoldbruskkjertelen hos dyr, eller syntetisk. ACTH stimulerer binyrene til å frigjøre glukokortikohormoner. Disse hormonene er naturlig betennelsesdempende og reduserer ødem og andre bivirkninger ved betennelse. Data fra tidlig på 1970-tallet tydet på at ACTH kan redusere varigheten av forverringsepisodene ved MS. I senere år har det blitt vist at syntetisk fremstilte glukokortikohormoner (f.eks. kortison, prednison, prednisolon, metylprednisolon, betametason, deksametason), som kan administreres direkte uten bruk av ACTH, er mer virkningsfulle, fører til mindre opphopning av natrium og tap av kalium, og har lengre virketid enn ACTH.
ADEM
(akutt disseminert encephalomyelitt)
. En sjelden og spesiell betennelsestilstand i hjernenAdhesjon
Binding, hefte seg til
ADLs (Activities of daily living)
Aktiviteter i dagliglivet De daglige aktivitetene en person utfører for å ta vare på seg selv (spise, stelle seg, vaske og kle seg), arbeide og stelle i hjemmet, samt fritidsaktiviteter. Evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter brukes ofte som mål på hvor lett/alvorlig man er rammet ved MS.
Adrenal Cortex
Binyrebarken - Det ytre laget av de to binyrene, som ligger på toppen av hver nyre. Binyrene fremstiller steroidhormoner som kontrollerer elektrolytter, styrer kroppens brennstoffer, stoffskiftet, generelt stress, og ikke-spesifikk motstandskraft.
Adrenal Medulla
Binyremargen - Den indre delen av binyrene som skiller ut adrenalin, noradrenalin og dopamin, stoffer som brukes lokalt som nevrotransmittere.
Adrenalin
Adrenalin - Et stoff (også kalt epinefrin) som skilles ut i blodomløpet og fremkaller reaksjoner i spesialiserte reseptorer i kroppen, slik at det oppstår kamp- eller fluktstimulanser. Mange reseptorer inngår som en vanlig del av det sympatiske nervesystemet og reagerer på sin egen lokale utløser, noradrenalin, som ledd i den normale funksjonen av det autonome nervesystemet.
Afasi
Tapt evne til å snakke
Affeksjon
Lidelse, sykelig tilstand
Akson
Nervecellefiber som leder nerveimpulser fra en nervecelle til en mottakercelle
Alkaline
Base - Et stoff som har en pH-verdi høyere enn nøytralt vann (7,0) i løsning. pH står for potensielt hydrogen. Basiske væsker, f.eks. blod (pH ca. 7,4) er i stand til å nøytralisere syrer (løsninger med pH under 7,0).
Alkaloid
Ett av flere basiske stoffer som inneholder nitrogen, og som vanligvis er avledet fra planter, og som reagerer med syrer for å danne salter. Alkaloidene er vanligvis svært bitre, og er en stoffgruppe som brukes mye i legemidler og urtemedisin. De er vanligvis biologisk aktive og potensielt giftige. Begrepet er mer farmasøytisk og medisinsk enn kjemisk, ettersom alkaloider kommer fra en rekke organiske stoffer som ellers ikke er beslektet.
Alopecia - Alopesi
Hårtap
Aminosyrer
Byggsteiner til eggehvitestoffer (proteiner)
Analgesic - Analgetikum
Et stoff som virker smertestillende
Anatomi
Læren om kroppens og organenes form og oppbygning
Anestesi
Bedøvelse
Anorexia - Anoreksi
Liten eller ingen matlyst
Antibodies
Antistoffer - Proteiner i immunforsvaret som er løselige i (blir oppløst i) blodserum eller andre kroppsvæsker, og som fremstilles som respons på bakterier, virus og andre typer fremmede antigener.
Anticoagulant
Et legemiddel eller naturlig forekommende stoff som reduserer eller hindrer blodlevring. Et eksempel er heparin
Antidepressant - Antidepressiva
Stoffer som skal redusere/hjelpe mot depresjon eller tungsinn. Dette kan være heterosykliske varianter som Elavil, MAO-hemmere som phenelzin eller litiumkarbonat
Antigen
Stoff som immunforsvaret identifiserer og angriper. Ethvert stoff som fører til at immunsystemet produserer et antistoff, brukes helst om smittefarlige eller giftige stoffer
Antihistamin
Tilført middel som hindrer frigjøring av histamin, aminosyrederivatet som stimulerer vevsutvidelse og permeabilitet under en rekke forhold, særlig irritasjon av vev
Antikolinergisk - Anticholinergic
Viser til virkemåten til visse legemidler som ofte brukes i behandlingen av nevrogene urinblærelidelser. Disse legemidlene hindrer overføringen av parasympatiske nerveimpulser, og reduserer dermed rykningene i den myke muskulaturen i blæren
Antimicrobial - Antimikrobiell
Et middel som dreper eller hemmer mikroorganismer.
Antioxidant - Antioksidant
Et stoff som hindrer oksidering eller forsinker en redoks-reaksjon
Antiphlogistine - Antiflogistin
Et middel som begrenser eller reduserer betennelse, et betennelsesdempende middel eller antihistamin.
Antispasmodic - Antispasmodikum
Et middel som letter eller hindrer kramper, vanligvis i den myke muskulaturen i mage- og tarmsystemet, bronkiene eller livmoren
Antistoffer
Proteiner i immunforsvaret som er løselige i (blir oppløst i) blodserum eller andre kroppsvæsker, og som fremstilles som respons på bakterier, virus og andre typer fremmede antigener. Se også Antigen. Et protein som dannes i kroppen ved tilførsel av fremmede stoffer, og som inngår i kroppens immunsystem.
Antiviral
Om medikamenter som eksperimentelt hindrer spredning av og bekjemper virusinfeksjoner, Virkemåten kan variere. En del midler vil redusere virusenes evne til å bli absorbert eller feste seg, eller hindre dem i dette, en del forlenger levetiden til infiserte målceller, mens andre fremmer forskjellige immunitetsbetingede aspekter, inkludert komplement- antistoff- og fagocyttresponser.
Apoplexia Cerebri
Hjerneslag, forårsaket enten av en blødning i hjernen eller en blodpropp i hjernen.
Apraksi
Tap av evne til å gjøre praktiske gjøremål uten at det foreligger lammelser.
Arrhythmias - Arytmi
En unormal eller ujevn rytme, vanligvis brukt om hjertet.
Arteriosclerosis - Arteriosklerose
Tilstanden til blodårer som har blitt tykke, harde og stive (åreforkalkning). Aldring og dannelse av fettholdig plakk fra blod i eller direkte under den indre arterieveggen er de vanligste årsakene.
Artikulasjon
Måte å uttale en lyd eller et ord på
ASA
Acetylsalisylsyre
Asthenic - Asteni
Beskriver en tilstand med manglende tonus eller styrke, særlig når det gjelder nervesystemet eller skjelettmusklene
A-symptomatisk
Viser ikke symptomer, eller gir svært svake symptomer
Ataksi - Ataxia
Koordinasjonsproblemer. Ikke samordnte, usikre, ustø, klossete bevegelser. Manglende koordinering og ustøhet som følge av at hjernen ikke er i stand til å regulere kroppsholdningen, samt styrken og retningen av bevegelsen av armer og bein. Ataksi skyldes oftest sykdom i lillehjernen
Atrofi
Svinn, innskrumping. En svekkelse eller reduksjon i størrelsen av en kroppsdel pga. sykdom eller manglende bruk
Atropine - Atropin
Et alkaloid utvunnet fra belladonna (Atropa belladonna) og beslektede planter som blokkerer enkelte kolinerge eller parasympatiske funksjoner. Den viktigste bruken i medisinen for tiden er øyedråper som reduserer størrelsen på pupillene
Attakk
Det at det oppstår nye symptomer, eller at gamle symptomer blir forverret. Sykdomsaktiviteten (inflammasjonen) blusser opp et eller annet sted i sentralnervesystemet, med forsterkede symptomer som følge. Hvert attakk (shub) kan gi helt ulike symptomer avhengig av hvor angrepet skjer. Når attakket er over, reduseres symptomene, og de forsvinner helt eller delvis.
Autoantigen
Et av kroppens egne stoffer som immunforsvaret identifiserer og angriper
Autoimmun sykdom
En sykdom der immunsystemet går til angrep på kroppens eget vev. Eksempler på slike sykdommer er MS og revmatiske sykdommer. En prosess hvor kroppens immunforsvar fører til sykdom ved feilaktig å angripe friske celler eller organer eller friskt vev i kroppen. Multippel sklerose regnes for en autoimmunsykdom, på samme måte som systemisk lupus erythematosus, revmatisme, skleroderma og andre sykdommer. Den nøyaktige opprinnelsen til og utviklingen av disse sykdommene er ukjent
Autoimmunitet
Angrep av på kroppens eget vev av immunforsvaret
Autonome nervesystem
Den delen av nervesystemet som regulerer ufrivillige,livsviktige funksjoner, bl.a. aktiviteten av hjertemuskelen, den myke muskulaturen (f.eks. i mage-/tarmsystemet) og kjertlene. Det autonome nervesystemet har to deler: det sympatiske nervesystemet som øker hjertefrekvensen, trekker sammen blodkar og øker blodtrykket, og det parasympatiske nervesystemet som reduserer hjertefrekvensen, øker tarm- og kjertelaktiviteten, og får sfinktermusklene til å slappe av
Axoner
Nervefibertråder som forbinder nerveceller i sentralnervesystemet med resten av kroppen. Axoner kan være svært lange og er da spesialisert på å føre nerveimpulser raskt over store avstander i kroppen
B celle
En type lymfocytt (hvit blodcelle) som fremstilles i benmargen, og som lager antistoffer.
Babinski reflex
Babinskis tegn - Et nevrologisk tegn ved MS hvor man stryker utsiden av fotsålen med en passe spiss gjenstand, og dette fører til at stortåen bøyer seg oppover (ekstensor) i stedet for at tærne som vanlig trykker seg sammen og bøyer seg nedover. Se Tegn
Bells parese -
En perifer lammelse av ansiktsnerven (vanligvis på én side av ansiktet) som kan oppstå som følge av MS, virusinfeksjon eller andre infeksjoner. Den starter akutt, og kan være midlertidig eller varig
Benign
Godartet
Betennelse
Et vevs immunologiske respons på skade, karakterisert ved mobilisering av hvite blodceller og antistoffer, hevelse og ansamling av væske.
Bilirubin
Bilirubin - Et avfallsprodukt fra resirkuleringen av hemoglobin. Utskilles vanligvis i avføringen og oksiderer til den velkjente brune fargen.
Biopsi
Vevsprøve
Bivirkning
En vanlig negativ virkning av et legemiddel
Blood-brain barrier
Blod/hjerne-barrieren - Et halvveis gjennomtrengelig cellelag rundt blodkarene i hjernen og ryggmargen som hindrer at store molekyler, immunceller og potensielt skadelige stoffer og organismer som fremkaller sykdommer (f.eks. virus) går over fra blodet til sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Et brudd på blod/hjerne-barrieren kan være innblandet i sykdomsprosessen ved MS.
Brainstem
Hjernestammen - Den delen av sentralnervesystemet som huser nervesentrene i hodet samt sentrene for pust og styring av hjertet. Den strekker seg fra bunnen av hjernen til ryggmargen.
Brainstem auditory evoked potentials (BAEPs)
Auditivt fremkalt respons i hjernestammen (BAEP) - Test av hørselsbanene i hjernestammen, hvor den elektriske aktiviteten i hjernen som respons på lydstimuli (f.eks. klikkelyder) blir registrert på EEG og analysert i dataprogrammer. Demyelinisering fører til at responstiden blir langsommere. Denne testen er noen ganger nyttig for å diagnostisere MS, fordi den kan bekrefte mistanke om en skade eller identifisere en skade det ikke har vært mistanke om, og som ikke har ført til symptomer. BAEP har vist seg mindre nyttig ved diagnose av MS enn både visuelt og somatosensorisk fremkalte responser (VEP og SEP).
Bremsemedisin/Forebyggende medisin
Betegnelse på medisiner som bremser sykdomsutviklingen uten å helbrede
Bromides
Bromid - Et binært salt av bromin, tidligere brukt som et enkelt beroligende middel.
Cancer
Kreft
Candidiasis
Candidiasis - Generelt, en lidelse forårsaket av Candida (Monilia) albicans. Dette er en vanlig gjærlignende sopp som forekommer i munnen, skjeden og endetarmen, samt på huden. Det er en vanlig årsak til soppinfeksjoner hos spedbarn, og i skjeden. I senere år har det vært betydelig oppmerksomhet om økt hyppighet av candidiasis i øvre og nedre del av tarmsystemet. Man vet nå at dette skyldes langvarig antibiotikabehandling og betennelsesdempende behandling.
CAT scan
CAT-skanning - se Datatomografi.
Cerebellum
Lillehjernen
Cerebellum
Lillehjernen - En del av hjernen som ligger over hjernestammen, og som kontrollerer balansen og koordineringen av bevegelser.
Cerebral angiografi
Røntgenbilde av blodårer i hjernen etter innføring av kontrastmiddel via kateter fra lysken
Cerebrospinalvæske (CSF) -
En vandig, fargeløs, klar væske som ligger rundt hjernen og ryggmargen, og beskytter disse. Sammensetningen av denne væsken kan bli endret ved en rekke sykdommer. Visse endringer i CSF som er karakteristiske for MS kan oppdages ved lumbalpunksjon (tapping av ryggmargsvæske), en test som noen ganger brukes for å diagnostisere MS. Se lumbalpunksjon.
Cerebrum
Storehjernen
Cerebrum
Storehjernen - Den store, øvre delen av hjernen, som fungerer som hovedstyresystem og er setet for tanker og motorisk aktivitet.
Cervico-occipital hodepine
Hodepine i nakken og på siden av hodet, stresshodepine.
Chorea
En nevrommuskulær lidelse med rykking og spastisk muskelkontroll.
Cluster headache
Turer med uvanlig sterk hodepine 1½ - 2 timers varighet
CNS - Sentralnervesystemet
Hjernen og ryggmargen utgjør i fellesskap sentralnervesystemet (Se også Sentralnervesystemet)
Corpus callosum
Det brede båndet av nervefibere som forbinder de to halvdelene av hjernen.
Corticografi
Måling av elektrisk aktivitet i hjernen under hjerneoperasjon
Creutzfeldt-Jakobs Sykdom
Sjelden, dødelig hjernesykdom som bl. a. har symptomer som framskridende sløvsinn, svinn av muskulatur, skjelving og talevansker, spastiske lammelser
Crohns sykdom
Kalles også regional enteritt eller granulomatøs enterokolitt. En ikke-spesifikk betennelsespreget sykdom i øvre og nedre del av tarmkanalen som danner kornete skader. Sykdommen er vanligvis kronisk, med akutte utbrudd av diaré, magesmerter, manglende appetitt og vekttap.
Cystitt
En betennelse, ofte som infeksjon, i urinblæren. Skyldes vanligvis en distal infeksjon i urinlederne eller prostata.
Cystoskopi
En diagnosemetode hvor et instrument kalt et cystoskop blir ført inn i urinrøret (som fører urin fra urinblæren) for å undersøke urinblæren innvendig.
Cystostomi
En kirurgisk skapt åpning i nedre del av buken inn i urinblæren. En plastslange føres inn i åpningen for å lede urin fra urinblæren til en oppsamlingsbeholder av plast. Denne relativt enkle prosedyren utføres når en person trenger et innsatt kateter for å tappe overskytende urin fra urinblæren, men det av en eller annen grunn ikke er mulig gjennom urinrørsåpningen.
Cytokin
Et bredt begrep for en rekke proteiner og nevropeptider som lymfocytter og makrofager bruker for å kommunisere med hverandre. De stimulerer organiske responser og antistoffresponser, stimulerer benmargen til å lage den typen hvite blodceller som trengs til øyeblikkelig forsvar, finstemmer den totale forsvarsstrategien og gjør den mer avansert.
Cytokiner
Stoffer som skilles ut fra immunceller, og som fungerer som signalsubstanser som setter i gang eller bremser kjemiske prosesser.
Datatomografi (CAT-skanning)
En ikke-invasiv diagnoseteknikk med stråling for å undersøke mykt vev i kroppen. En datamaskin omdanner røntgenbilder av utsnitt av organet som undersøkes, til et bilde i tverrsnitt.
Dekompresjonskammer
Tank der lufttrykket kan styres nøye
Demens
Senilitet, ikke medfødt sinnssykdom, sløvsinn, tap av åndsevner. Et vanligvis omfattende og stadig tap av intellektuell funksjonsevne, noen ganger forbundet med personlighetsendring, som følger av tap av hjernevev, og som er tilstrekkelig til å påvirke en persons vanlige funksjonelle aktiviteter.
Demyeliniserende sykdommer
Nervesykdommer der myelinhylsen rundt en del nervefibrer blir borte, ved f.eks. MS
Demyelinisering
Skade som minsker myelinet rundt nerveceller, som er den isolerende fettskjeden rundt nervefibrene - denne skaden er karakteristisk for MS
Demyelinisering
Tap av myelin i den hvite substansen i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen).
DESD
Detrusor-ekstern sfinkterdyssynergi. Se Kombinert (blære)dysfunksjon.
Detrusormuskel
En muskel i urinblæren som trekker seg sammen og får blæren til å tømme seg.
Diaforese
Svetting
Diaforetikum
Et stoff som øker svetting, enten ved (1) å utvide de perifere blodkarene, (2) å stimulere direkte nervene som påvirker svettekjertlene ved hjelp av legemidler, eller ved (3) å innføre en flyktig olje i blodstrømmen, som utfører begge oppgavene.
Diagnose
Legens vurdering av hvilken sykdom pasienten lider av. Diagnose stilles som regel etter at diverse undersøkelser er gjort for å utelukke andre sykdommer
Diastolisk blodtrykk
Blodtrykket i "hvilepausen" til hjertet mellom to hjerteslag
Diplopi
Dobbeltsyn
Diplopi
Dobbeltsyn, det at man samtidig ser to bilder av det samme objektet, som følge av at øynene ikke koordinerer bildene riktig. Hvis man dekker til ett av øynene, forsvinner det ene bildet.
Distensjon
For kraftig utvidelse av vev eller organ, enten som følge av betennelse, skade, eller gass.
Dobbeltblind klinisk studie
En studie der ingen av deltakerne, verken de som får medikamentet, legene, sykepleierne eller noen av forskningspersonalet, vet hvem som får medikamentet som testes og hvem som får kontrollmedikament eller placebo. Hensikten med dette opplegget er å unngå utilsiktet påvirkning av testresultatene. Ved alle studier finnes det prosedyrer for å bryte hemmeligholdelsen hvis medisinske forhold skulle tilsi det.
Dobbeltblind teknikk
En teknikk hvor et nytt legemiddel prøves mot "placebo" i en vitenskapelig studie, hvor verken pasient eller helsepersonell vet hvem som får aktiv behandling eller placebo, før man etter fullført studie bryter en kode.
Doppler
Ultralyd av blodårer
Drop foot
Hengefot ved lammelse av fremre leggmuskel
Droppfot
En svekkelse av musklene i foten og ankelen, som følge av dårlig ledningsevne i nervene, som påvirker en persons evne til å bøye ankelen og gå med hæl og tå på normal måte. Tærne berører bakken før hælen, slik at personen lett snubler eller mister balansen.
Duodenalsonde
Slange ført ned gjennom nesen til tolvfingertarmen.
Dysartri
En taleforstyrrelse på grunn av muskel og nervesykdommer
Dysartri
Utydelig tale på grunn av feil i musklene som kontrollerer talefunksjonen, vanligvis som følge av skader på sentralnervesystemet eller en perifer motorisk nerve. Innholdet i og betydningen av ordene er fortsatt normal.
Dysdiadokhokinesi
Problemer med å gjennomføre motsvarende bevegelser raskt etter hverandre
Dysestesi
Forstyrret sanseevne, særlig av berøringssansen
Dysestesi
Forvrengte eller ubehagelige sanseopplevelser ved normal, harmløs berøring av huden.
Dysfagi
Smerter eller vansker med svelging
Dysfagi
Vansker med å svelge. Dette er et nevrologisk eller nevromuskulært symptom som kan føre til at mat eller spytt kommer inn i luftrøret, til langsom svelging (noe som muligens kan føre til at man ikke får i seg nok næring), eller begge deler.
Dysfasi
Talevansker som ikke kommer av feil med muskler eller nerver, men pga. skade eller sykdom i hjernenDysfoni
Problemer med stemmen (inkludert dårlig kontroll med stemmenivået, heshet, mye pust i stemmen, eller for nasal stemme) som følge av spastisitet, svekkelse eller manglende koordinering av musklene i munnen og halsen.
Dysmetri
Forstyrrelse av koordinasjonsevnen som følge av skader i lillehjernen. En tendens til å over- eller undervurdere hvor mye bevegelse som trengs for å plassere en arm eller et ben i en bestemt stilling, f.eks. som når man strekker seg for langt etter noe.
EAE
Eksperimentell allergisk encefalitt, MS lignende sykdom som kan framkalles hos forsøksdyr
EDSS (Extended disability scale status)
Skala som angir grad av funksjonshemming. Skalaen ble skapt av John Kurtze i 1983, og er laget med 10 forskjellige funksjonsgrader
EEG
Se Elektroencefalografi.
EEG, elektroencefalografi
Opptak av den elektriske aktivitet i hjernen med elektroder som festes på hodet med pasta. Blir særlig brukt til undersøkelser om epilepsi, men også andre sykdommer i hjernen.
Ejakulasjon
Utsprøytning, for eksempel ved sædvæske ifm. orgasme
Eksaserbasjon
En medisinsk betegnelse for en akutt forverring av en sykdom eller dens symptomer
Eksperimentell allergisk encefalomyelitt (EAE)
En autoimmunsykdom som ligner MS, og som er blitt fremkalt hos en del genetisk mottakelige forsøksdyr. En potensiell behandling for MS kan først testes på forsøksdyr med EAE før den brukes på mennesker, for å avgjøre om behandlingen er effektiv og sikker.
Ekstensorspasme
Et symptom på spastisitet hvor bena plutselig strekkes ut og blir stive. Slike spasmer, som typisk varer i noen minutter, forekommer vanligvis i sengen om natten, eller når man står opp.
Elektroencefalografi
En diagnoseprosedyre hvor man fester elektroder på pasientens hode for å registrere den elektriske aktiviteten som hjernecellene fremkaller.
Elektroforese
Spalting av kjemiske stoffer ved hjelp av et elektrisk strømfelt
Elektromyografi (EMG)
En diagnoseprosedyre som registrerer den elektriske aktiviteten i musklene via elektroder i form av nåler eller små plater. Testen kan også måle hvor godt de perifere nervene formidler impulser.
Embolia cerebri
Blodpropp til hjernen, en form for hjerneslag.
EMG
Se Elektromyografi
EMG, elektromyografi
Registrering av elektrisk aktivitet i muskler ved å sette inn tynne nåleelektroder.
Encefalitt
Hjernebetennelse
Encefalomyelitt
Utbredt betennelsesreaksjon i hjerne og ryggmarg
Encefalopati
Sykdom eller mén i hjernen.
Enzym
Stoff som bidrar til at kjemiske reaksjoner i kroppen går raskere
Epidemiologi
Læren om utbredelse av sykdommer i ulike befolkningsgrupper
Epidural
Bedøvelse som sprøytes inn i ryggen via en tynn slange
Epilepsi
En person har epilepsi hvis vedkommende har gjentatte anfall som utløses av plutselige elektriske utladninger i hjernen.
Ergoterapeut
Ergoterapeuter vurderer funksjonsevnen i dagliglivets aktiviteter, inkludert det å kle seg, bade og stelle seg, lage mat, skrive og kjøre bil, som er viktige for å kunne leve uavhengig. Når en ergoterapeut skal vurdere behandlingsformer, skjer dette ut fra (1) behandling av tretthet, (2) styrke, bevegelse og koordinering i overkroppen, (3) tilpassing av miljøet i hjemmet og på arbeidsplassen, bl.a. strukturelle endringer og spesialisert utstyr til bestemte aktivitetsområder, og (4) strategier for å behandle virkningene av redusert tankefunksjon, sansing eller syn.
Etiologi
Studien av alle faktorer som kan være innblandet i utviklingen av en sykdom, inkludert pasientens mottakelighet, hvordan sykdommen oppstår, og hvordan organismene som forårsaker sykdommen trenger inn i kroppen.
Eufori
1. Velvære, lystfølelse 2. lystig, til tross for alvorlig sykdom
Eufori
Urealistisk glede og optimisme, med reduksjon av den kritiske sansen; oppfattes generelt som resultat av skader på hjernen.
Evoked Responses (fremkalte responser)
Registrering av EEG utslag etter stimulering av syn, hørsel eller en perifer nerve
Exacerbation
Det at det oppstår nye symptomer eller at gamle symptomer blir forverret, og varer minst 24 timer (også kalt attakk, angrep, tilbakefall eller forverring) som vanligvis forbindes med betennelse i og demyelinisering i hjernen eller ryggmargen.
Facialisparese
Ansiktslammelse
Fagocytose
Det å absorbere og fordøye fragmenter, rester, eller hele organismer.
Fatigue
Utmattelse, uvanlig trøtthet
FDA
Se Food and Drug Administration.
Feces
Avføring
Fettskjeden; nerveskjede; myelinskjede
Betegnelse på myelinet rundt nervefibrene
Finger-nese-prøve
En test av dysmetri og intensjonstremor: personen blir bedt om å holde øynene lukket og berøre nesetuppen med pekefingeren for å teste koordinasjonsevnen. Denne testen inngår i en vanlig nevrologisk undersøkelse.
Flaccid
Slapp - Svekket muskeltonus som fører til svekkede muskler og derfor løse, "dinglete" lemmer.
Flavonoider
Fra flavus, som betyr gul på latin. Et 2-benzenringmolekyl med 15 karbonatomer som fremstilles av mange planter (i mange former) og har en rekke funksjoner i forbindelse med oksidering og enzymreaksjoner. Forbindelsene har klare farger og gjør mange frukt- og bærsorter gule, røde eller lilla. I europeisk medisin regnes de generelt for å styrke kapillærene og blodkarene, og kalles noen ganger (overflødig) for bioflavonoider.
Fleksorspasmer
Ufrivillige, noen ganger smertefulle sammentrekninger av fleksormusklene som trekker bena oppover i en sammentrukket stilling. Disse spasmene varer to-tre sekunder og er symptomer på spastisitet. De forekommer ofte under søvn, men kan også forekomme når personen sitter.
Fokale svekkelser
Svekket styrke eller følelse i deler av kroppen.
Food and Drug Administration (FDA)
Food and Drug Administration (FDA) - Organ i USA som har ansvaret for å håndheve myndighetenes bestemmelser når det gjelder fremstilling og salg av matvarer, legemidler og kosmetikk. Har ansvaret for å hindre salg av urene eller farlige stoffer i USA, og alle nye medikamenter som foreslås til behandling av MS må være godkjent av FDA.
Forstoppelse
En tilstand hvor man har avføring mindre hyppig enn normalt for den aktuelle personen, eller avføringen er liten, hard og vanskelig eller smertefull.
Forverringsepisode
Det at det oppstår nye symptomer eller at gamle symptomer blir forverret, og varer minst 24 timer (også kalt attakk, angrep, tilbakefall eller forverring) som vanligvis forbindes med betennelse i og demyelinisering i hjernen eller ryggmargen.
Frekvensinkontinens
Behov for hyppig vannlating
Fremkalt respons (EPS)
Registrering av nervesystemets elektriske respons på stimulering av bestemte sanseimpulser (f.eks. syn, hørsel eller generelle sanseimpulser). Ved slike tester blir en persons respons registrert med et oscilloskop og analysert på datamaskin for å foreta sammenlikning med normale responstider. Demyelinisering fører til at responstiden blir lengre. Slike registreringer kan vise skader langs forsyningsområdet for en nerve uansett om skaden fremkaller symptomer eller ikke, noe som gjør testen nyttig for å bekrefte en MS-diagnose.
Frontallapper
De største av hjernelappene. Den fremre delen av hver av halvdelene av storehjernen. Den bakre delen av frontlappen er motor cortex, som kontrollerer frivillige bevegelser; den delen av frontlappen som ligger lengre fremme er involvert i læring, oppførsel, dømmekraft og personlighet.
Funksjonshemming
Etter Verdens helseorganisasjons definisjon er funksjonshemming en ulempe som et individ erfarer som følge av en funksjonsvanske eller uførhet som begrenser eller hindrer vedkommende i å oppfylle sin typiske rolle. Funksjonshemming er derfor et sosialt begrep, som representerer de samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene av en persons funksjonssvekkelse og uførhet.
Health care proxy - See Advance (medical) directive.
Funksjonsvanske
Som definert av Verdens helseorganisasjon er en funksjonsvanske en manglende eller abnorm psykologisk, fysiologisk eller anatomisk struktur eller funksjon. Det representerer et avvik fra personens vanlige biomedisinske tilstand. En funksjonsvanske er dermed ethvert funksjonstap som følger direkte av skader eller sykdom.
Fysiologi
Vitenskapen om hvordan levende organismer fungerer
Fysioterapeut
Fysioterapeuter er opplært til å vurdere og forbedre kroppens bevegelighet og funksjoner, med særlig vekt på fysisk bevegelighet, balanse, holdning, tretthet og smerte. Fysioterapien omfatter typisk (1) å gi MS-pasienten opplæring om de fysiske problemene i forbindelse med sykdommen, (2) å utarbeide et individuelt treningsprogram for å håndtere problemene, og (3) å bedre mobiliteten og spare energi ved å bruke forskjellige hjelpemidler som øker bevegeligheten, samt tilpasset utstyr.
Gadolinium
Kontrastmiddel ved MR. En kjemisk forbindelse som kan gis til en person under magnettomografi for å hjelpe til med å skille mellom nye og gamle skader.
Gammaglobulin
Undergrupper av eggehvitestoffer i blodet
Ganglia (singular: ganglion)
Ganglier (av gresk ganglion)
Sentre av nevroner utenfor hjernen og ryggmargen, som noen ganger er med på å styre lokale funksjoner.
Gangren
Koldbrann, vevsdød
Gen
Arveanlegg
GI
Gastrointestinal.
Glukokortikohormoner
Steroidhormoner som fremstilles av binyrene som respons på stimulering av adrenokortikotropt hormon (ACTH) fra skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene, som også kan fremstilles syntetisk (prednison, prednisolon, metylprednisolon, betametason, dexametason), har både en immunosuppressiv og en betennelsesdempende rolle i behandlingen av forverringsepisoder ved MS; de skader eller ødelegger visse typer T-lymfocytter som er innblandet i et overaktivt immunforsvar, og påvirker frigjøringen av visse betennelsesfremkallende enzymer.
Grand Mal
Epilepsi med kramper som omfatter hele kroppen og tap av bevisstheten
GU
Underlivsundersøkelse
Guillain-Barrés syndrom
Muskelsvakhet eller lammelser som begynner i føttene og sprer seg oppover
Hallusinasjon
Sanseoppfatning uten opphav om omgivelsene, sansebedrag
Hallusinogen
Rusmiddel eller legemiddel (stoff) som fremkaller hallusinasjoner/mentale forstyrrelser
Handicap
Funksjonshemming - Etter Verdens helseorganisasjons definisjon er funksjonshemming en ulempe som et individ erfarer som følge av en funksjonsvanske eller uførhet som begrenser eller hindrer vedkommende i å oppfylle sin typiske rolle. Funksjonshemming er derfor et sosialt begrep, som representerer de samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene av en persons funksjonssvekkelse og uførhet.
Health care proxy - See Advance (medical) directive.
Hemianopsi
En blindhet på halvparten av synsfeltet
Hemiparese
Lammelse av den ene halvside av legemet
Hemiparese
Svekkelse på den ene siden av kroppen, inkludert én arm og ett ben.
Hemiplegi
Lammelse på den ene siden av kroppen, inkludert én arm og ett ben.
Hereditær
Arvelig
Herpesvirus
Virus som forårsaker herpes, og som vandrer i nervebanen
Hjelper-T-lymfocytter
Hvite blodceller som er en viktig faktor i immunforsvarets betennelsesrespons mot myelin.
HLA-DR2
Vevstype som gir 3-4 ganger økt risiko for å få MS
HSA - Humant Serum Albumin
Et stoff som kommer fra menneskers blod og tatt ut fra serum og brukes som stabilisator for endel typer legemidler.
Hyperbarisk oksygen
En fremgangsmåte hvor personen puster inn oksygen med høyere trykk enn atmosfærisk trykk i et spesialkonstruert kammer. Ble en stund regnet som en mulig behandling for MS, men er blitt vurdert i flere kontrollerte, dobbeltblinde studier og har ikke vist seg effektivt til dette.
Hyperventilasjon
For hurtige åndedrag
Hypokortikal
Med lav adrenokortikal funksjon
Icterus
Gulsott
Idiopatisk
Sykdom uten kjent årsak
IgE
Immunoglobulin E er en type antistoff som fremstilles av IgE-plasmaceller. Dette er spesialiserte B-cellelymfocytter som fremstiller frittflytende antistoffer for generelt forsvar. IgE er spesielt av flere grunner. Det blir ikke fremstilt for å være spesifikt mot bare ett antigen som andre gammaglobuliner, men kan i stedet binde seg til flere farlige proteiner. IgE beveger seg dessuten til mastceller, fester seg til overflaten av disse, og når antigener fester seg til IgE, utskiller mastcellene betennelsesfremmende forbindelser som histamin. Høy produksjon av IgE er ofte arvelig, noe som er grunnen til at allergier går i arv.
Immunforsvar
Et komplekst system av flere typer celler som beskytter kroppen mot sykdomsfremkallende organismer og andre fremmede invasjonsstoffer.
Immunitet
Evnen til å stå imot og bekjempe infeksjon. Prosessen kan omfatte ervervet immunitet (evnen til å kjenne igjen en bestemt infeksjonsform) eller innebygd immunitet (genetisk betinget responssystem som angriper, bryter ned, fjerner og fremkaller betennelse og reparasjon av vev.)
Immunoglobulin
Se Antistoff.
Immunokompetente celler
Hvite blodceller (B- og T-lymfocytter og andre) som bekjemper fremmede stoffer som trenger inn i kroppen.
Immunostimulant
Middel som stimulerer immunitet, enten innebygd eller ervervet.
Immunsuppresjon
Ved MS, en form for behandling som forsinker eller hindrer kroppens naturlige immunrespons, bl.a. respons mot kroppens eget vev. Eksempler på slike behandlinger ved MS er cyklosporin, metotrexat og azatioprin.
Immunsystem
Samlebetegnelse på kroppens komplekse forsvar mot infeksjoner
Immunsystemet
Fellesbetegnelse for kroppens innviklede system for å forsvare seg mot infeksjoner
Infarkt
Område av dødt vev forårsaket av svikt i blodtilførselen tilområdet
Inflammasjon
Betennelse - vevets reaksjon på skade. Kjennetegnes av mobilisering av hvite blodceller og antistoffer
Inflammatorisk
Ledsaget av betennelse
Infusjon
Innsprøytning i et blodkar, intravenøs nærings- eller medisintilførsel i blodkar
Injektor
Hjelpemiddel som automatisk fører inn nålen ved injeksjon
Inkontinens
Ufrivillig lekkasje av urin. Manglende evne til å kontrollere vannlating eller avføring.
Inkubasjonstid
Tiden som går fra smitte kommer inn i kroppen til den slår ut i sykdom
Innsidens
Sykdomsforekomst regnet som antall pasienter som får sykdommen pr. år
Intensjonell ataksi
Utløst av viljestyrt bevegelse
Intensjonstremor
Rytmisk skjelving når man forsøker å gjøre en bevisst bevegelse, som for eksempel å plukke opp noe eller berøre nesen med en utstrakt finger.
Interferoner
Interferoner er en gruppe proteiner som fremstilles naturlig av kroppen som reaksjon på en virusinfeksjon. Interferonene dannes av kroppens forsvarsceller og beskytter mot angrep ved å regulere immunsystemet. Interferon beta har en sykdoms-hemmende effekt ved MS.
Intermitterende selvkateterisering (ISC)
En prosedyre hvor en person periodisk fører et kateter inn i urinåpningen for å tappe urin fra blæren. ISC brukes i behandling av blæreproblemer for å tappe ut urin som er igjen etter vannlating, hindre urinblæren i å bli oppsvulmet, hindre nyreskader og få tilbake normal blærefunksjon.
Internukleær oftalmoplegi
- Forstyrrelse av koordinerte øyebevegelser hvor øyet som er vendt utover for å se mot siden utvikler nystagmus (raske, ufrivillige bevegelser) mens det andre øyet ikke klarer å vende seg helt innover. Dette nevrologiske tegnet, som personen vanligvis ikke er klar over, kan oppdages ved en nevrologisk undersøkelse.
Intramuskulært
Injeksjon (innsprøytning) som foretas i muskelvevet. Injeksjon i en muskel
Intratekalrom
Rommet som omgir hjernen og ryggmargen, og som inneholder cerebrospinalvæske.
Intravenøs
I en vene; brukes oftest om injeksjon i en vene av medikament oppløst i væske.
Intravenøst
Injeksjon direkte i et blodkar (en vene)
Kapillær
Den minste blod- eller lymfeåren, dannet av enkeltstående lag av sammenknyttede endotelceller, noen ganger med løselig tilknyttede bindevevsceller for å støtte opp om strømmen av blod eller lymfevæske. Lymfekapillærer har mange åpne sprekker, som muliggjør fri oppsuging av interstitialvæske som er blitt tvunget ut av blodet. Disse kapillærene har dessuten ofte en lading som trekker til seg biter av celle-avfallsmateriale som er for stort til å trenge gjennom membranene i utgående venekapillærer.
Kateter
En hul, bøyelig slange, laget av plast eller gummi, som føres inn i urinblæren gjennom urinåpningen for å tappe ut overskytende urin som ikke kan utskilles normalt.
Klinisk
Praktisk medisinsk, sykdomsbehandlende virksomhet
Klinisk funn
En observasjon foretatt under en medisinsk undersøkelse som viser endring i eller svekkelse av en fysisk eller mental funksjon.
Klinisk undersøkelse
En formell test av en medisinsk fremgangsmåte eller et legemiddel.
Klonisk
Sammentrekninger i myk muskulatur eller kolikk som kommer og går rytmisk i avslappet tilstand.
Klonus
Et tegn på spastisitet hvor ufrivillig risting eller skjelving i benet opptrer når tåen plasseres på gulvet med kneet lett bøyd. Ristingen skyldes gjentatte, rytmiske, refleksive muskelsammentrekninger.
Kne-hæl-skinnebensprøve
En koordineringstest der personen blir bedt om å lukke øynene og plassere én hæl på motsatt kne, og føre den opp og ned langs leggen.
Kognisjon
Som gjelder funksjoner på høyt nivå i menneskehjernen, inkludert det å snakke og forstå tale, visuell sansing og forståelse, evnen til å beregne, oppmerksomhet (informasjonsbehandling), hukommelse og utøvende funksjoner som planlegging, problemløsing og selvinnsikt.
Kognitiv forstyrrelse
Endringer i kognitiv funksjon forårsaket av skader eller sykdom. En viss grad av kognitiv forstyrrelse forekommer hos omtrent 50-60 prosent av pasienter med MS, der hukommelse, informasjonsbehandling og utøvende funksjoner er de funksjonene som vanligvis blir berørt. Se Kognisjon.
Kognitiv rehabilitering
Teknikker beregnet til å styrke funksjonsevnen til personer med kognitive forstyrrelser som følge av fysiske skader eller sykdom. Rehabiliteringsstrategiene er utformet for å forbedre de svekkede funksjonene gjennom repetisjonspregede øvelser eller trening, eller for å kompensere for svekkede funksjoner som ikke ventes å bli bedre. Kognitiv rehabilitering drives av psykologer og nevropsykologer, tale/språkterapeuter og ergoterapeuter. Mens disse tre typene spesialister benytter forskjellige vurderingsverktøy og behandlingsstrategier, har de som felles mål å forbedre personens evner til å fungere så uavhengig og trygt som mulig i hjemmet og på arbeidsplassen.
Kognitiv svikt
Manglende samsvar mellom tanke og handling, sviktende minne, dårlig oppfatning av nye opplysninger, konsentrasjon osv.
Kolesterol
Et fettstoff som hovedsakelig fremstilles i leveren, og som er nødvendig for å bygge opp cellemembranene, isolere sentralnervesystemet, dekke fettstoffer for transport i blodet, danne gallesyrer, olje huden og fremstille steroidhormoner. Kolesterol i blodet kommer ikke fra maten (fordøyelsen bryter dem ned) men skyldes bevisst syntese fra leveren, som respons på et tilsynelatende behov. Høyt kolesterolnivå forårsakes av bestemte typer påkjenninger eller ubalanse i stoffskiftet, slik at leveren fremstiller mer enn kroppen trenger. Selv om høyt forbruk av fett og proteiner ikke direkte skaper kolesterol, vil det presse leveren til å gå over til en fett/protein-tilstand eller anabol tilstand. I en slik tilstand kan leveren skille ut for mye kolesterol.
Kolinerg
Gjelder funksjoner som i hovedsak er kontrollert av det parasympatiske nervesystemet.
Kombinert (blære)dysfunksjon
En type nevrogen blæredysfunksjon ved MS (også kalt detrusor-ekstern sfinkterdyssynergi - DESD). Når urinblærens detrusormuskel og eksterne sfinkter trekker seg sammen samtidig, samles urin i blæren, noe som fører til urinveissymptomer som urge, treg vannlating, drypping og inkontinens.
Komplement
Et stort antall blodproteiner (over 20) som oppstår i leveren, og som er nært knyttet til nesten alle aspekter av immunitet og ikke-spesifikk motstandsdyktighet.
Kondomkateter
En slange forbundet med en tynn, fleksibel hinne som trekkes over penis for å gjøre det mulig å tappe urin i et oppsamlingssystem. Kan brukes til å behandle urininkontinens hos menn.
Konfusjon
Forvirring
Kongenital/kongenitt
Født eller vokst sammen, medfødt
Kontraksjon
En permanent innkorting av musklene og senene i et ledd, som kan komme av alvorlig, ubehandlet spastisitet, og som påvirker den normale bevegelsen rundt det berørte leddet. Hvis tilstanden ikke blir behandlet kan det berørte leddet stivne i en bøyd stilling.
Kontraktur
Innskrumping eller sammentrekning av leddkapsel, sener eller muskler
Kontralateral
Som har å gjøre med motsatt side
Konvulsjon
Krampetrekning, oftest brukt om allmenne kramper, f.eks. epilepsi
Koordinering
Et organisert samarbeid mellom muskler og muskelgrupper for å fremkalle en bevisst bevegelse, som å gå eller stå.
Korea
Vedvarende ufrivillige bevegelser i lemmer og ansiktet
Korteks
Bark; ofte brukt om hjernebark, nyrebark
Korteks
Det ytre laget av hjernevev.
Kortiko
Et begrep som brukes om hormoner i binyrebarken eller andre naturlige eller syntetiske stoffer som har tilsvarende virkemåte.
Kortikosteroider
Naturlige steroidhormoner eller syntetiske analoger, som vanligvis tas for å bekjempe betennelser og derfor har kortisonliknende funksjoner.
Kortison
Et glukokortikoid-steroidhormon som fremstilles av binyrene eller syntetisk, og som virker betennelsesdempende og reduserer immunforsvaret. Prednison og prednisolon tilhører denne stoffgruppen.
Kortison
Hormon som fremstilles i binyrene og har en kraftig betennelsesdempende effekt. Brukes som legemiddel mot mange betennelsessykdommer.
Korttidshukommelse
Evnen til å huske hendelser, samtaler, ting man har lest eller TV-programmer man har sett for kort tid siden, f.eks. for et par timer siden eller kvelden før. Personer med hukommelsesforstyrrelser i forbindelse med MS har typisk størst problemer med å huske slike ting for kort tid siden.
Kranienerver
Nerver som fører sansefibere, motoriske fibere eller parasympatiske fibere til ansiktet og halsen. I denne gruppen på tolv nerver finner vi synsnerven, trigeminalnerven (følelse i ansiktet) og vagusnerven (svelget og stemmebåndene). Å evaluere funksjonen til kranienervene er del av den alminnelige nevrologiske undersøkelsen.
Kranium
Hodeskallen
Kronisk
Langvarig, ikke akutt, et uttrykk som ofte brukes for å beskrive en sykdom som gradvis blir verre.
Kronisk sykdom
En sykdom som har et langvarig forløp og ikke kan helbredes
Kurativ behandling
Behandling som retter seg mot årsaken, helbredende
Kvadriplegi
Lammelse av alle 4 lemmer
Kvadriplegi
Lammelse i begge armer og begge ben.
L’Hermittes tegn
En abnorm følelse av elektrisitet eller "prikking" som går ned ryggmargen og ut i armene og bena, som forekommer når man bøyer nakken slik at haken berører brystet.
Labyrintitt/Labyrintitis
Ørebetennelse, svimmelhet, kvalme som starter brått,
Langtidshukommelse
Evnen til å huske mennesker eller hendelser langt tilbake i tiden. Personer med MS har vanligvis få eller ingen problemer med langtidsminnet.
Lesjon
Se Plakk.
Lesjon
Skade (kvestelse)
Leukocytose
Unormalt høyt antall hvite blodceller, vanligvis som følge av en infeksjon som ikke skyldes virus.
Leukocytt
Hvit blodcelle (hvitt blodlegeme).
Leukopeni
Unormalt lavt antall hvite blodceller.
Lhermitte-parestesier/ Lhermitte`s
Følelse av elektrisk strøm gjennom kroppen og ut i andre kroppsdeler, f.eks. når hode bøyes framover
Libido
Drift, begjær
Limbisk system
Et funksjonelt, ikke fysisk, system i hjernen, som generelt antas å påvirke følelsene i forbindelse med stoffskiftet.
Loftstrand-krykke
En type krykke med holder for underarmen som gir ekstra støtte.
Lumbalpunksjon
En diagnosemetode som bruker en hul nål (kanyle) for å trenge inn i ryggmarkskanalen på nivå med 3.-4. eller 4.-5. ryggvirvel, for å ta ut ryggmargsvæske til analyse. Denne prosedyren brukes til å undersøke endringer i sammensetningen av ryggmargsvæsken som er karakteristiske for MS (f.eks. høyt antall hvite blodceller, høyt proteininnhold, forekomst av oligoklonal-bånd).
Lumbalpunksjon
En metode for å ta prøver av ryggmargsvæsken. Prøven tas ved hjelp av en nål som føres inn i ryggradskanalen nede i korsryggregionen. Metoden kan også brukes til å injisere bedøvelsesmiddel. Kalles også for spinalpunksjon.
Lumbalregionen
Korsryggen, den nedre del av ryggen, som består av fem segmenter av ryggmargen og ryggsøylen mellom korsbenet og brystregionen.
Lymfocytt
En type hvite blodceller som inngår i immunforsvaret. Lymfocytter kan deles inn i to hovedgrupper: B-lymfocytter, som fremstilles i benmargen og produserer antistoffer, og T-lymfocytter, som fremstilles i benmargen og modner i thymus.
Hjelper-T-lymfocytter stimulerer B-lymfocyttene til å produsere flere antistoffer; suppressor-T-lymfocytter undertrykker B-lymfocyttenes aktivitet, og det ser ut til å være lite av dem ved forverringsepisoder under MS.
Lymfocytter
En type blodlegemer som deltar i immunforsvaret
Magnettomografi (MRI)
En diagnosemetode som fremstiller visuelle bilder av forskjellige kroppsdeler uten bruk av røntgen. Atomkjernene blir påvirket av en elektromagnetisk impuls med høy frekvens, inne i et kraftig magnetfelt. Kjernene avgir da resonanssignaler som kan fremstille bilder av deler av kroppen. MT er et viktig diagnoseverktøy ved multippel sklerose, ved at det blir mulig å avbilde og telle skader i den hvite substansen i hjernen og ryggmargen.
Makrofag
En hvit blodcelle som er i stand til å "sluke" andre celler, ta opp og ødelegge fremmedlegemer som bakterier og cellerester.
Makrofager
"storspisere" Celler som bryter ned og "spiser opp" skadet vev i organismen
Malabsorpsjon
Dårlig næringsopptak i tarmen
Malign
Ondartet
MAO-hemming
Undertrykking av monoamin-oksidase. MAO er kritisk ved modifisering av nerveendenes lagring av visse monoaminer (i dette tilfellet adrenalin, noradrenalin og dopamin - en annen type MAO virker på histaminer). MAO-hemmermedikamenter og trisyklika var den første typen antidepressiva.
Marcus Gunn-pupill
Meningeom
Hjernesvulst
Meninger
Hjernehinner
Meningitt
Hjernehinnebetennelse / ryggmargsbet.
Metastase
Spredning av sykdom fra opphavstedet til et annet sted i kroppen, (gjennom blod og lymfeårer). Oftest brukt om kreftspredning
Mitose
Den klassiske delingen av somatiske celler i fire deler, hvor to nye datterceller inneholder fullstendig kromosominformasjon om utgangscellen, fullstendige cellekjerner og halve cytoplasmaet.
Modulere
Endre, variere
Monoklonale antistoffer
Antistoffer fremstilt i laboratorium, som kan programmeres til å reagere mot et bestemt antigen for å undertrykke immunresponsen.
Motonevroner
Nerveceller i hjernen og ryggmargen som gjør det mulig å bevege forskjellige deler av kroppen.
Motorikk
Muskelaktivitet, måten å bevege seg på
Motorisk afasi
Tap av evne til å finne ord, trass i god oppfatningsevne.
Motorpunktblokkering
Se Nerveblokade.
MR / MRI
Magnettomografi, kalles også magnetik resonanstomografi (MRI). En metode som gjør det mulig å undersøke kroppens indre ved hjelp av et magnetfelt. Metoden har hittil hatt størst betydning ved undersøkelser av hjernen, der den kan brukes til å påvise millimetersmå forandringer (for eksempel MS-plakk).
MRD-skala for funksjonshemming
MRD står for Minimal Record of Disability, og er en standardisert metode for å tallfeste den kliniske statusen til en person med MS. MRD består av fem deler: demografiske data; data for nevrologiske funksjonelle systemer (utviklet av John Kurtzke) som fastsetter karakterer for kliniske resultater knyttet til hvert av de nevrologiske systemene i hjernen og ryggmargen (pyramidalsystemet, lillehjernen, hjernestammen, sansene, synet, psykisk status, tarm- og urinblærefunksjon); skalaen for uførhetsstatus (også utviklet av Kurtzke), som gir en enkel tallfestet vurdering av en persons sykdomsstatus; ISS-skalaen for uførhet som er en oversikt over funksjonell uførhet i forbindelse med aktiviteter i dagliglivet; skalaen over samfunnsmessig status, som gir en vurdering av sosial funksjonshemming som følge av kronisk sykdom. MRD har to hovedfunksjoner: å assistere leger og andre fagfolk i planleggingen og koordineringen av behandlingen, og som en standardisert metode for registrering av gjentatte kliniske evalueringer av pasienter for forskningsformål.
MS - Multippel SkleroseSykdom som rammer det hvite hjernevevet i varierende grad. Symptomer / utfall etter hvor stor utbredelsen av skade er i hjernen
Multippelsklerose (MS)
En sykdom som rammer sentralnervesystemet. Navnet betyr "mange arr" og henspiller på de skadene, såkalte plakk, som oppstår i hjernen og ryggmargen i forbindelse med MS.
Muskeldystrofi
En gruppe ned arvete sykdommer med nedbryting og svinn av muskelvevet og kraftløshet, uten av noe er galt i nervesystemet.
Muskeltonus
Et kjennetegn ved en muskel forårsaket av en konstant strøm av nervestimuli til den aktuelle muskelen, som beskriver muskelens motstand mot tøying. Unormal muskeltonus kan defineres som enten hypertonus (økt muskeltonus, som ved spastisitet), hypotonus (redusert muskeltonus) eller atoni (tap av muskeltonus). Muskeltonus evalueres ved den vanlige nevrologiske undersøkelsen ved MS.
Myalgi
Nummenhet eller smerte i selve musklene, muskelrevmatisme. Muskelsmerter.
Myasteni
Muskeltretthet/svekkelse som skyldes hemmet impulsoverføring fra nerve til muskel
Myelin
Et mykt, hvitt belegg rundt nervefibrene i sentralnervesystemet, som består av lipider (fettstoffer) og protein. Myelin tjener som isolasjon og gjør at impulsene ledes effektivt i nervefibrene. Når myelin blir skadet ved MS, blir ledningsevnen i nervefibrene skadet eller ikke til stede. Hindrede kroppsfunksjoner eller endrede sanseopplevelser som følge av slike demyeliniserte nervefibre identifiseres som symptomer på MS i forskjellige deler av kroppen.
Myelin
Myelin er et stoff med høyt fettinnhold som fungerer som isolasjon rundt kroppens nervefibrer (axoner). Myelinet gjør det mulig å sende informasjon (elektriske signaler eller impulser) fra hjernen til resten av kroppen, eller fra en kroppsdel tilbake til hjernen, raskere.
Myelin-basisprotein
Proteiner knyttet til myelinet i sentralnervesystemet som kan forekomme i høyere konsentrasjoner enn normalt i ryggmargsvæsken hos personer med MS og andre sykdommer som skader myelinet.
Myelitt
En betennelsessykdom i ryggmargen. Ved transvers myelitt sprer betennelsen seg langs vevet i ryggmargen, slik at det mister sin vanlige funksjon med å overføre nerveimpulser opp og ned, som om ryggmargen var blitt brutt.
Myelogram
En røntgenmetode for å avbilde ryggmargskanalen og ryggmargen. Utføres i forbindelse med lumbalpunksjon og innsprøytning av en spesiell røntgen-kontrastvæske i ryggmargskanalen.
Myopati
Samlenavn for flere slags sykdommer i muskelvev
Myotoni
Økt irritabilitet i musklene
Måling av muskelstyrke
Muskelstyrken måles for å vurdere svekkelse eller lammelse. Dette er del av den vanlige nevrologiske undersøkelsen ved MS.
NAB
Prøve for å analysere nøytraliserende antistoffer
Narkolepsi
En kronisk nevrologisk tilstand kjennetegnet ved gjentatt og uforklarlig døsighet og søvn. Det finnes ingen organisk årsak, og ingen tilsynelatende endringer i EEG-resultatene.
Nekrose
Vevsdød eller celledød, enten på grunn av infeksjon eller tap av normalt blodomløp og autotoksisitet.
Nerve
En bunt med nervefibre (aksoner). Fibrene er enten afferente (dvs. fører mot hjernen og bidrar til oppfatningen av sansestimulanser fra huden, leddene, musklene og de indre organene) eller efferente (dvs. fører bort fra hjernen og fører til sammentrekninger av muskler eller organer).
Nerveblokade
Fremgangsmåte for å lette spastisitet, bl.a. smertefulle fleksorspasmer, som ellers ville være uhelbredelig. En injeksjon av fenol i den berørte nerven påvirker funksjonen i den aktuelle nerven i opptil tre måneder, og kan dermed øke en persons velbehag og bevegelsesevne.
Nerveskjede
Betegnelse på det isolerende myelinlaget omkring nervefibrene, kalles også myelinskjede.
Nervesystemet
Omfatter alle nervestrukturene i kroppen: sentralnervesystemet består av hjernen, ryggmargen og synsnervene, mens det perifere nervesystemet består av nerverøtter, nervepleksuser, og nervene i hele kroppen.
Neuroparalyse
Nervelammelse
Nevralgi
Streke smerter som stråler ut langs forløpet av en eller flere nerver. Smerter, noen ganger alvorlige, som manifesterer seg langs en nerve og oppstår i selve nerven, ikke i selve vevet hvor følelsen synes å oppstå.
Nevrasteni
Nervetrøtthet/svekkelse, sjelelig trøtthet
Nevrasteni
Slapphet eller utslitthet, ofte langt kraftigere enn det som ville virke rimelig av rent fysiske årsaker.
Nevritt
Nervebetennelse, vanligvis med direkte nerveskader som del av en degenerativ prosess
Nevrofysiologi
Den delen av fysiologien (fysiske og kjemiske prosesser) som omfatter nervesystemets funksjoner.
Nevrogen
Som gjelder aktiviteter i nervesystemet, f.eks. ved "nevrogen blære".
Nevrogen blære
Problem med urinblæren i forbindelse med nevrologisk feilfunksjon i ryggmargen, og karakterisert ved manglende evne til å tømme seg eller til å lagre urin, eller begge deler. Blant symptomene som kan oppstå i denne forbindelse er hyppig eller langsom vannlating, vannlating om natten eller inkontinens.
Nevrografi
Måling av nerveledningshastighet
Nevrolog
Lege som er spesialisert innen diagnose og behandling av lidelser i nervesystemet.
Nevrologi
Studien av sentralnervesystemet, det perifere og autonome nervesystemet.
Nevrologisk sykdom
En sykdom som rammer nervesystemet, det vil si hjernen, ryggmargen eller perifere nerver (nervene som finnes ute i kroppen).
Nevron
Hovednervecellen i nervesystemet. Et nevron består av en kjerne i en cellekropp, og en eller flere prosesser (forlengelser) som kalles dendritter og aksoner.
Nevropatier
Sykdommer i sentralnervesystemet eller det perifere nervesystemet. Vanligst brukes uttrykket om lidelser i de perifere nervene. Sykdommer i sentralnervesystemet er ofte livstruende, mens nevropatier generelt er plager som berører kontroll- og sansenervene i kroppen.
Nevropsykolog
En psykolog med spesialtrening i å vurdere kognitive funksjoner. Nevropsykologer bruker en lang rekke standardiserte tester for å vurdere spesielle kognitive funksjoner og identifisere områder hvor det er kognitive skader. De gir også behandling til pasienter med kognitive problemer som følge av MS. Se Kognisjon og Kognitive problemer.
Nokturi
Behov for å late vannet hyppig om natten.
Nystagmus
Raske, ufrivillige bevegelser av øynene i vannrett, eller noen ganger loddrett, retning.
Nystagmus
Synsforstyrrelse, ufrivillig rykning i øyet
Oftalmalgi
Øyesmerter
Oftalmoskop
Et redskap til innsyn i det indre øye (øyespeil)
Oligodendrocytt
En type celle i sentralnervesystemet som er ansvarlig for å fremstille og støtte opp om myelin.
Oligoklonal-bånd
Et diagnosetegn som indikerer unormale nivåer av visse antistoffer i ryggmargsvæsken; forekommer hos rundt 90 prosent av de som har multippel sklerose, men ikke bare ved MS.
Optikusatrofi
Synsnervesvinn, lidelse som skyldes delvis eller fullstendig degenerering av optiske nervefibere, og som fører til synsvansker.
Optisk nevritt
Betennelse i eller demyelinisering av synsnerven med forbigående eller varig reduksjon av synet, og noen ganger smerte.
Optisk nevritt/optikusnevritt
Kalles ofte betennelse i synsnerven. En betennelse i nerven som fører lysimpulsene fra øyets netthinne til hjernen. Fører til smerte bak øyet, nedsatt synsskarphet , dobbeltsyn og i sjeldne tilfeller blindhet. Symptomene forsvinner i de fleste tilfeller helt.
Ortose
Mekanisk hjelpemiddel som skinner eller korsetter som er spesialutformet for å kontrollere, korrigere eller kompensere for redusert funksjon i et lem.
Ortoterapeut
Person som er opplært i å lage mekaniske hjelpemidler som skinner eller korsetter som hjelper funksjonen i et lem. Se Ortose.
Oscillopsia
Kontinuerlige, ufrivillige og kaotiske øyebevegelser som fører til synsforstyrrelser hvor det virker som objekter hopper eller spretter.
Osteoporose
Beinskjørhet pga. kalkmangel, som kan oppstå ved MS som følge av at pasienter i rullestol ikke får beveget seg nok.
Palliativ
Lindrende
Paralyse
Lammelse, fullstendig tap av bevegelse
Paralyse
Lammelse, manglende evne til å bevege en del av kroppen.
Paraparese
Svekket kraft, men ikke total lammelse, i bena underekstremitetene
Paraplegi
Lammelse i begge bena (underekstremitetene).
Parasympatiske nervesystem
En del av det autonome nervesystemet som styrer normale fordøyelses-, forplantnings-, hjerte-, lunge- og karfunksjoner, og stimulerer utskilling av de fleste stoffer. Dette undersystemet virker motsatt av det sympatiske nervesystemet, og funksjonene blir balansert av samvirkningen mellom de to systemene.
Parese
Delvis eller ufullstendig lammelse av en del av kroppen.
Parese
Lett, ufullstendig lammelse
Parestesi
Nervefornemmelse. En følelse av brenning, prikking, stikking eller kryping på huden som oppstår spontant, og som kan være forbundet med fysiske funn ved nevrologisk undersøkelse.
Parkinsonisme
Skjelving, muskelstivhet, sene bevegelser
Paroksysme
En plutselig, ukontrollert krampe som oppstår midlertidig, varer en kort stund, og så forsvinner igjen.
Paroksysme
Noe som skjer anfallsvis, plutselig.
Paroksysmesymptomer
Ethvert av flere symptomer som starter plutselig, tilsynelatende som respons på en slags bevegelse eller sansestimulans, varer en kort stund, og deretter forsvinner igjen. Paroksysmesymptomer forekommer vanligvis ofte hos de som har dem, og følger et lignende mønster fra den ene episoden til den neste. Blant paroksysmesymptomer finner vi akutte episoder av trigeminalnevralgi (kraftige smerter i ansiktet), toniske kramper (intense kramper i lem/lemmer på én side av kroppen), dysartri (uklar uttale, ofte med dårlig balanse og koordinering) og forskjellige parestesier (sanseforstyrrelser som kan variere fra prikking til kraftige smerter).
Paroxysmal
Plutselig, attakkvis opptreden
Patogenetisk
Sykdomsutløsende
PEG - Perkutan endoskopisk gastrostomi
Prosess der en slange føres inn i magen gjennom bukveggen for å tilføre mat eller andre næringsstoffer når det ikke er mulig å spise gjennom munnen. Slangen føres inn ved en operasjon der et endoskop brukes til å føre den inn gjennom et lite innsnitt i huden inn til magesekken. Et endoskop er et instrument med lys som gjør det mulig for legen å se inn i magesekken.
Periventrikulær-regionen
Området omkring de fire væskefylte hulrommene i hjernen. MS-plakk finnes ofte i dette området.
Perkutan rhizotomi
En poliklinisk kirurgisk prosedyre som brukes ved alvorlig trigeminal nevralgi. Kirurgen lager et lite innsnitt på siden av ansiktet og blokkerer funksjonen av trigeminalnerven ved hjelp av laserkirurgi, kryokirurgi (nedfrysing) eller kauterisering.
Placebo
Et virkningsløst middel som er utformet for å se ut akkurat som testmedikamentet. Brukes på kontrollgruppen i dobbeltblinde kliniske studier (hvor verken forskerne eller forsøkspersonene vet hvem som får det egentlige medikamentet og hvem som får placebo) for å gjøre det mulig å vurdere fordeler og ulemper med testmedikamentet som studien er ment å undersøke.
Placeboeffekt
Tilsynelatende fordelaktig resultat av en behandling som skyldes at pasienten forventer at behandlingen vil hjelpe.
Plakk
Betegnelse på arrene som oppstår i nervesystemet ved MS.
Planleggingshukommelse
Evnen til å huske en begivenhet eller plan som er lagt for fremtiden. En person som avtaler å ringe eller møte noen på et bestemt tidspunkt neste dag, må f.eks. være i stand til å huske dette når tiden kommer. Pasienter med svekket hukommelse som følge av MS forteller ofte at de har problemer med å huske slike avtaler.
Plantarrefleks
En refleksrespons som oppstår ved at man trekker en passe spiss gjenstand langs kanten av fotsålen, fra hælen til lilletåen. Den normale fleksorresponsen er at tærne trekker seg sammen og bøyer seg nedover. Hvis stortåen beveger seg oppover, kalles det en ekstensorrespons eller Babinskis tegn, og det er et viktig tegn på sykdom i hjernen eller ryggmargen.
Plaque - Plakk
Betegnelse på skadeområdene i nervesystemet ved MS. Et område der vevet i sentralnervesystemet er skadet eller demyelinisert.
Plasmaceller
Celler som utvikler seg fra B-lymfocytter og fremstiller antistoffer.
Plasmaferese
Utskifting av blodplasma for å fjerne komponenter fra blodet
Polynevritt (se også nevritt)
Betennelse i nerver som berører hele kroppen.
Polyradikullitt
Betennelse i nerverøttene
Polysomnografi
Registrering av EEG, pustebevegelser, kroppsbevegelser og andre funksjoner under søvn for å finne tegn på søvn-apné eller andre søvnforstyrrelser.
Posisjonssans
Evnen til å si, med øynene lukket, hvor fingrene og tærne befinner seg. Posisjonssansen blir evaluert ved den vanlige nevrologiske undersøkelsen ved MS.
Postural tremor
Rytmisk skjelving som oppstår når musklene spennes for å holde en gjenstand, eller holde en bestemt stilling.
Prenataldiagnostikk
Undersøkelse av fosteret i livmoren
Prevalence
Forekomst - Antallet nye og gamle tilfeller av en sykdom i en definert populasjon på et bestemt tidspunkt.
Prevalens
Sykdomsforekomst regnet som andelen syke innbyggere ved et visst tidspunkt
Primær progressiv MS
En klinisk form for MS kjennetegnet ved at sykdommen helt fra begynnelsen av utvikler seg stadig, uten stabiliseringsperioder eller lettere perioder, eller med stabilisering av og til og svært kortvarige, ubetydelige forbedringer.
Primærprogressiv
Fra begynnelsen – gradvis tiltagende
Prognose
Når man forutsier hvordan en sykdom skal utvikle seg i fremtiden
Progredierende
Forsterkende
Progressiv
Betyr gradvis økende. Det finnes to typer av MS som er progressive, nemlig primær progressiv MS, som tiltar allerede fra begynnelsen, og sekundær progressiv, som begynner å tilta etter en stund
Progressiv-relapserende MS
En klinisk form for MS kjennetegnet ved at sykdommen utvikler seg stadig fra begynnelsen, men med tydelige forverringsepisoder, med hel eller delvis forbedring av og til underveis.
Prolaps
framfall, nedsiging
Protein
Eggehvitestoff. Samlenavn for en gruppe livsviktige stoffer bygd opp av aminosyrer.
Pruritus
Kløe
Pseudoattakk
"Falskt attakk" tilfeldig forverring av tidligere symptom ved MS
Pseudo-eksaserbasjon
En midlertidig forverring av sykdomssymptomer, som følge av høyere kroppstemperatur eller andre påkjenninger (f.eks. en infeksjon, alvorlig tretthet, forstoppelse) som forsvinner så snart påkjenningen forsvinner. En pseudo-eksaserbasjon innebærer at symptomene tiltar, heller enn at det oppstår nye symptomer eller ny sykdomsaktivitet.
Pulsoksymetri
Måling av oksygeninnhold i blodet
Pyramidebaner
Nervebaner i hjernen og ryggmargen som forbinder nerveceller i hjernen med de motoriske cellene i øvre, midtre og nedre del av ryggmargen. Skader på disse banene fører til spastisk lammelse eller svekkelse.
Pyuri
Puss i urinen, noe som får den til å virke uklar; tegn på bakterieinfeksjon i urinrøret.
Radikulitt
Betennelse i roten til en ryggmargsnerve
Radikulære smerter Randomisering
Utstrålende smerter ved en sykelig tilstand. Loddtrekning/tilfeldig av rekkefølge for pasienter som under utprøving av et virksomt legemiddel substans skal få legemiddel eller placebo. Benyttes ved legemiddelutprøving med dobbelblindteknikk
Refleks
En ufrivillig respons i nervesystemet etter en stimulans, slik som strekkerefleksen som oppstår når man banker på en sene med en reflekshammer og det oppstår en sammentrekning. Hvis reflekser øker, reduseres eller mangler kan det være tegn på nevrologiske skader, inkludert MS, og dette inngår derfor i den vanlige nevrologiske undersøkelsen.
Relapserende-remitterende MS
"Relapsing-remitting" eller attakkvis MS, en klinisk form for MS som er kjennetegnet ved tydelige, akutte forverringsepisoder der man blir helt eller delvis frisk i mellomtiden, og sykdommen ikke utvikler seg mellom forverringsepisodene.
Remisjon
Det at symptomene blir lettere eller midlertidig forsvinner helt under en sykdom.
Remitterende
Tilbakevendende
Remyelinisering
Reparasjon/gjenoppbygging av skadet myelin. Dette kan skje spontant ved MS, men svært langsomt. Det pågår forskning for å finne måter å fremme denne prosessen på.
Reseptor
Sanseorgan/mottaker - Nøkkelstrukturer på celler som kan kjenne igjen og passe sammen med molekyler med en viss utforming
Residualurin
Resturin, urin som blir værende i urinblæren etter vannlating.
Restsymptom
Symptom som ikke forsvinner helt, men gir varige men
Retrobulbar nevritt
Se Optisk nevritt.
Rombergs tegn
Manglende evne til å holde balansen når man står med føttene og bena samlet, og øynene lukket.
Ryggmargsvæskeprøve
Se Lumbalpunksjon
Sakralnerver
Dette er fem nervepar i sentralnervesystemet som går ut gjennom åpningene i korsbenet, og som transporterer informasjon inn og ut av ryggmargen. Mye av deres funksjon er knyttet til isjiasnerven, og de fører informasjon fra følelsessonene i huden (dermatomene) i hælen, baksiden av bena, rumpeballene og bekkengulvet.
Sammentrekning
Muskelfibrene trekker seg sammen (kortes inn) for å gi bevegelse i et ledd.
Sekundær progressiv MS
En klinisk form for MS som innledningsvis er relapserende-remitterende og etter hvert blir progressiv i varierende grad, noen ganger med midlertidige forverrings- og forbedringsepisoder.
Sekundærprogressiv
Etter en tid gradvis tiltagende
Selektiv
Utvalgt, målrettet
Sensorisk
Forbundet med kroppslige sanseopplevelser som smerte, lukt, smak, temperatur, syn, hørsel, akselerasjon og posisjon i rommet.
Sentralnervesystem (CNS)
Et fellesnavn for hjernen, ryggmargen, deres nerver, og forbindelsene til sanseorganene. Begrepet kan også brukes mer omfattende for å dekke nevrotransmitter-hormonene fra sentralnervesystemet som styrer det kjemiske nervesystemet, endokrinkjertlene.
SEP (Sensory Evoked Potential)
Nerveimpuls fremstilt i nervebaner inn til sentralnervesystemet
Sepsis
Blodforgiftning, bakterier i blodet som skaper sykdom
Serum-titer
Mengde av et stoff i blodet
SGOT og SGPT
Test av leverenzymer som identifiserer nivåer som vanligvis bare er til stede i små mengder i blodet, men som blir høyere under forskjellige omstendigheter, for eksempel hepatitt.
Shub
Attakk av nye symptomer ved MS
Signalsubstans
Stoff som overfører en informasjon (kommando) fra en struktur til en annen og som aktiverer sistnevnte;
Nervesystemets signalsubstanser overfører de elektriske impulser fra en nervefiber til en annen nervefiber eller muskel; disse signalsubstansene kalles transmittorer.
Immunsystemets signalsubstansene overfører "kommandoen" fra en celletype til en annen; de kalles cytokiner
Skanderende tale
Unormal snakking kjennetegnet ved stakkato-liknende uttale som høres korthugd ut, fordi personen uten å vite det tar pauser mellom stavelser og hopper over noen av lydene.
Sklerose
Det at vev blir hardere. Ved MS består dette i at kroppen erstatter det tapte myelinet rundt nervecellene med arrvev.
Skotom
Et område i synsfeltet med tapt eller redusert syn.
Somatosensorisk fremkalt respons
En test som måler elektrisk aktivitet i hjernen som respons på gjentatte (milde) strømstøt mot forskjellige kroppsdeler. Demyelinisering fører til at responstiden blir langsommere. Denne testen er nyttig for å diagnostisere MS fordi den kan bekrefte mistanken om en skade (demyelinisert område) eller identifisere en skade det ikke har vært mistanke om, og som ikke har ført til symptomer.
Spastisitet
Tilstand som kjennetegnes av kraftig øket muskelspenning som ikke er viljestyrt. Ukontrollerbar kraft i lammede muskler. Forekommer ved skader på nervebaner fra hjernen til ryggraden
Spastisitet
Unormal økning i muskeltonus, som viser seg som en fjærlignende motstand mot bevegelse eller det å bli beveget.
Spesifikk
Karakteristisk for en gitt handling eller hendelsesforløp
Spinalbedøvelse
Innsprøyting av bedøvelse i ryggen
Spinalpunksjon
Innføring av nål mellom to ryggtagger for å ta ut ryggmargsvæske eller sette inn medikamenter
Spinalpunksjon
Se Lumbalpunksjon
Spirometer
Et instrument som brukes til å vurdere lungefunksjonen ved å måle hvor mye og hvor raskt man kan puste inn og ut.
Spontan vannlating
Se Inkontinens.
Statistisk signifikant
Utrykker statistisk sikkerhet; man kan konkludere med at der er stor sannsynlighet at en observasjon skyldes en viss årsak og ikke en tilfelgighet for eksempel effekten av en medisin som forsøkes på en gruppe pasienter
Stående ataksi
Manglende evne til å stå oppreist som følge av dårlig koordinering av de aktuelle musklene, som fører til at man svaier og har lett for å falle i den ene eller andre retningen.
Subkutant
En injeksjon (innsprøytning) som foretas under huden
Suppressor-T-lymfocytter
Hvite blodceller som fungerer som del av immunforsvaret, og som det kan være for lite av under en forverringsepisode ved MS.
Supressor–T-celler
Celler som har dempende vrikning på en betennelsesreaksjon
Sutur
Sting, sammensying av sår, bindevevsforbindelse
Sykdomshyppighet
Antall nye tilfeller av en sykdom i en bestemt populasjon over en definert tidsperiode.
Sympatiske nervesystem
En del av det selvstendige eller ufrivillige nervesystemet som generelt virker motsatt av det parasympatiske nervesystemet. Mange av de sympatiske funksjonene er lokale og spesifikke, og omfatter utskilling av acetylkolin, som stimulerer eller undertrykker en bestemt muskel, kjertel e.l. Enkelte av disse nervene skiller imidlertid ut adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin). Disse kalles adnergene. Ettersom binyremargen også skiller ut de samme stoffene til blodet i form av hormoner, reagerer alle musklene eller kjertlene som blir påvirket av de adnergene sympatiske nervene også i sin helhet på adrenalinet som skilles ut i blodet. Dette danner grunnlag for en potensielt livreddende "kjemp eller flukt"-reaksjon i en krisesituasjon og er ment for kortvarige, dramatiske situasjoner. En kronisk kraftig adnergenrespons er imidlertid en betydelig årsak til stress.
Symptom
Et subjektivt oppfattet problem som pasienten rapporterer. Ved multippel sklerose er vanlige symptomer synsproblemer, tretthet, sanseforstyrrelser, slapphet eller lammelse i armer eller ben, skjelving, manglende koordinering, dårlig balanse, problemer med vannlating eller avføring, samt psykiske endringer.
Symptom
Tegn som tyder på eller er forårsaket av en viss sykdom. Ved MS er eksempelvis tretthet, betennelse i synsnerven og spastisitet vanlige symptomer
Synsnervepapillen
Den lille blinde flekken på overflaten av netthinnen der netthinnecellene møtes for å danne synsnerven; den eneste delen av netthinnen som ikke er følsom overfor lys.
Synsskarphet
Synsevne målt i forhold til normalt syn. Den engelske betegnelsen 20/20 betyr at øyet kan se på 20 fots avstand hva et normalt øye ser på 20 fots avstand. 20/400 betyr at man må ned på 20 fots avstand for å se hva et normalt øye ser på 400 fots avstand.
Søvnapné
Kortvarig og forbigående stans i pusting i søvne
Takykardi
Unormalt hurtige hjerteslag.
Tale/språkterapeut
Spesialist på diagnose og behandling av problemer med talen og i svelget. En person med MS kan få henvisning til en slik spesialist for hjelp med ett av eller begge disse problemene. På grunn av sin erfaring med tale- og språkvansker vil slike spesialister også kunne gi behandling av personer med kognitive forstyrrelser.
T-celle
En lymfocytt (hvit blodcelle) som utvikler seg i benmargen, modnes i thymus, og som fungerer som del av kroppens immunforsvar.
Tegn
Et objektivt fysisk problem eller en abnormitet som legen finner under den nevrologiske undersøkelsen. Nevrologiske tegn kan skille seg betydelig fra symptomene som pasienten rapporterer, ettersom de bare viser seg ved bestemte tester og ikke nødvendigvis medfører ytre symptomer. Vanlige nevrologiske tegn ved multippel sklerose er bl.a. endrede øyebevegelser og andre ytre eller funksjonelle endringer i det visuelle systemet, endrede reflekser, slapphet, spastisitet, indirekte sanseforandringer.
Tenotomi
En ikke-reversibel kirurgisk prosedyre hvor man kutter alvorlig sammentrukne sener knyttet til muskler som ikke reagerer på andre former for behandling, og som fører til stadig smerte og hudplager som følge av manglende fysisk bevegelse.
Test av resturin etter vannlating (PVR)
PVR-testen omfatter å føre et kateter inn i urinblæren etter vannlating, for å tappe ut og måle eventuell urin som er igjen i blæren. Dette er en enkel men effektiv fremgangsmåte for å påvise problemer med urinblæren i forbindelse med MS.
Tinnitus
Ringing i ørene.
Titubatio
En form for skjelving som følge av demyelinisering i lillehjernen, som viser seg hovedsakelig i hodet og nakken.
Tonisk sammentrekning
En intens spasme som varer i noen få minutter og påvirker en av eller begge lemmene på én side av kroppen. Som andre typer paroksysme-symptomer ved MS, forekommer disse spasmene plutselig og temmelig hyppig hos de som har dem, og er de samme eller lignende fra en episode til den neste. Angrepene kan være utløst av bevegelser eller oppstå spontant. Se paroksysme-symptomer.
Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
Dette er en ikke-vanedannende og ikke-invasiv metode for smertekontroll der nerveendene blir stimulert via elektroder som er festet til en stimulator via fleksible ledninger samt festet på huden. De elektriske impulsene blokkerer overføringen av smertesignaler til hjernen.
Transkutan nervestimulering
Hvite blodlegemer med spesielle egenskaper i immunforsvaret
Transuretral reseksjon
En prosedyre for å fjerne overskytende fortykket vev på sammenknytningspunktet mellom urinblæren og urinrøret. Dette vevet, som noen ganger oppstår ved lengre tids bruk av et Foley-kateter, hindrer strømmen av urin når kateteret fjernes. Operasjonen utføres temmelig sjelden, oftest på menn.
Tremor
Annet ord for skjelving, risting
Trigelminusnevralgi
Nervesmerter i ansiktet med attakkvis opptreden. Smertetilstand i en av ansiktsnervene
Trigeminal nevralgi
Akutt smerte i ansiktet som føles som lyn og skyldes demyelinisering av nervefibrene på stedet hvor nerveroten for sansenerven (trigeminalnerven) for den aktuelle delen av ansiktet går inn i hjernestammen.
Trigeminusnerven
Trillingnerven; ansiktets følelsesnerve med tre store grener
Tromboflebitt
Årebetennelse
Trombolytisk behandling
Behandling som løser opp blodpropper
Trombose
Levring av blod i årene, blodpropp
Trykkammer
Kammer med gass eller lufttrykk som bl.a. blir brukt til behandling av dykkere.
Tverrgående myelitt
Et akutt angrep av inflammatorisk demyelinisering som berører begge sidene av ryggmargen. Ryggmargen mister evnen til å overføre nerveimpulser opp og ned. Man opplever lammelse og nummenhet i bena og kroppen nedenfor angrepspunktet.
Tverrsnittssyndrom
Lammelse og tap av følesansen etter fullstendig eller delvis overskjæring av ryggmargen
Tverrvitenskapelig
Forskning som krever kompetanse fra forskjellige områder av vitenskapen, og som har til hensikt å få ny kunnskap spesifikt for det området man utforsker. Nevropsykologi omfatter for eksempel elementer fra nevrobiologi og psykologi.
Tå/hælgang
Test av balanse og koordinering som omfatter at man vekselvis plasserer hælen på én fot direkte foran tærne på den andre foten.
Uførhet
Som definert av Verdens helseorganisasjon er uførhet: enhver begrensning eller manglende evne, som følge av en funksjonsvanske, til å utføre en aktivitet på den måte, eller i det omfang, som regnes som typisk.
Ultralyd
Undersøkelse av indre organer
Uretra
Urinrør, rør som fører urinen ut av urinblæren.
Urge-inkontinens
Manglende evne til å utsette vannlatingen så snart man føler trang.
Urindyrkingsprøve
Dyrking og resistensbestemmelse, diagnosemetode for å teste for infeksjon i urinveiene og finne den riktige behandlingen. Man lar bakterier fra midtveis i urinstrømmen vokse i tre dager i et laboratoriemedium, og tester dem deretter for resistens mot forskjellige typer antibiotika.
Urinhesitans
Manglende evne til å late vannet spontant, selv om man føler at man må.
Urininkontinens
Se Inkontinens.
Urinkontinens
Ufrivillig tømming av urinblæren
Urinsfinkter
Muskelen som lukker urinrøret. Hvis den blir rammet av lammelse i slapp tilstand oppstår det urininkontinens, og ved lammelse i spastisk tilstand blir man hindret i å late vannet.
Urolog
Lege som spesialiserer seg i urologi, dvs. det fagområdet av medisinen som vedrører anatomien og fysiologien til urinveiene hos kvinner og menn, og kjønnsorganene hos menn, samt sykdommer i disse og behandling av slike sykdommer.
Urologi
Et fagområde innen medisinen som vedrører sykdommer i urinveiene hos kvinner og menn, samt kjønnsorganene hos menn.
Veneflon
Plastkanyle som blir ført gjennom hud og inn i vene.
VEP - Visual Evoked Potentials
Nerveimpuls fremstilt i synsnervebanene
Vertigo
Følelse av svimmelhet, ofte fulgt av kvalme og oppkast.
Vev
Samling anatomisk like celler med felles funksjon, for eksempel brusk eller fettvev
Vibrasjonssans
Evnen til å føle vibrasjoner mot forskjellige deler av kroppen. Vibrasjonssansen testes (med stemmegaffel) i den sensoriske delen av den nevrologiske undersøkelsen.
Visospatial evne
Evnen til å orientere seg visuelt, for eksempel når man legger puslespill eller finner frem i en by
Visuelt fremkalt respons (VEP)
Test av impulser i synsbanene, hvor den elektriske aktiviteten i hjernen som respons på visuell stimulans (f.eks. et blinkende sjakkbrettmønster) blir registrert på EEG og analysert i dataprogrammer. Demyelinisering fører til at responstiden blir langsommere. Denne testen er svært nyttig for å diagnostisere MS fordi den kan bekrefte mistanken om en skade (demyelinisert område) eller identifisere en skade det ikke har vært mistanke om, og som ikke har ført til symptomer. VEP-testene viser unormale resultater hos rundt 90 prosent av de som har MS.
Ødem
Oppsvulming av vev pga økt væskemengde i cellemellomrommene. En lokalisert eller systemisk tilstand der det er for mye væske i kroppsvevet. Systemisk ødem kan være mildt, som vannansamling før menstruasjon, eller omfatte tap av proteiner i blodet eller nyre- og hjertefeil. Lokalt ødem er forårsaket av kraftig eller langvarig betennelse, med lekkasje av blodprotein og tap av interstitial-kolloid.