|
Ord |
Forklaring |
|
Acetylcholine |
Et av kjemikaliene i kroppen som nervecellene bruker til å
kommunisere med hverandre, en såkalt nevrotransmitter. |
|
Acid |
Syre - Stoff som har en pH-verdi lavere enn nøytralt vann
(7,0) i løsning. De fleste avfallsprodukter i stoffskiftet er
syreholdige |
|
Acidosis |
Acidose - Syreforgiftning, unormal opphopning av syrer i
kroppen, ofte som følge av diabetes eller nyresykdom. Grovt
sett øker faren ved økt proteininntak eller -forbrenning
forbundet med utilstrekkelig inntak (eller tap av) baser |
|
ACTH (adrenocorticotropic hormone) |
ACTH (adrenokortikotropt hormon) - Kortikotropin, hormon som
fremstilles fra skjoldbruskkjertelen hos dyr, eller syntetisk.
ACTH stimulerer binyrene til å frigjøre glukokortikohormoner.
Disse hormonene er naturlig betennelsesdempende og reduserer
ødem og andre bivirkninger ved betennelse. Data fra tidlig på
1970-tallet tydet på at ACTH kan redusere varigheten av
forverringsepisodene ved MS. I senere år har det blitt vist at
syntetisk fremstilte glukokortikohormoner (f.eks. kortison,
prednison, prednisolon, metylprednisolon, betametason,
deksametason), som kan administreres direkte uten bruk av ACTH,
er mer virkningsfulle, fører til mindre opphopning av natrium
og tap av kalium, og har lengre virketid enn ACTH.
|
|
ADEM |
(akutt disseminert encephalomyelitt) . En sjelden og spesiell betennelsestilstand i hjernen
|
|
Adhesjon |
Binding, hefte seg til |
|
ADLs (Activities of daily living) |
Aktiviteter i dagliglivet De daglige aktivitetene en person
utfører for å ta vare på seg selv (spise, stelle seg, vaske
og kle seg), arbeide og stelle i hjemmet, samt
fritidsaktiviteter. Evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter
brukes ofte som mål på hvor lett/alvorlig man er rammet ved
MS. |
|
Adrenal Cortex |
Binyrebarken - Det ytre laget av de to binyrene, som ligger
på toppen av hver nyre. Binyrene fremstiller steroidhormoner
som kontrollerer elektrolytter, styrer kroppens brennstoffer,
stoffskiftet, generelt stress, og ikke-spesifikk motstandskraft.
|
|
Adrenal Medulla |
Binyremargen - Den indre delen av binyrene som skiller ut
adrenalin, noradrenalin og dopamin, stoffer som brukes lokalt
som nevrotransmittere. |
|
Adrenalin |
Adrenalin - Et stoff (også kalt epinefrin) som skilles ut i
blodomløpet og fremkaller reaksjoner i spesialiserte reseptorer
i kroppen, slik at det oppstår kamp- eller fluktstimulanser.
Mange reseptorer inngår som en vanlig del av det sympatiske
nervesystemet og reagerer på sin egen lokale utløser,
noradrenalin, som ledd i den normale funksjonen av det autonome
nervesystemet. |
|
Afasi |
Tapt evne til å snakke |
|
Affeksjon |
Lidelse, sykelig tilstand |
|
Akson |
Nervecellefiber som leder nerveimpulser fra en nervecelle til
en mottakercelle |
|
Alkaline |
Base - Et stoff som har en pH-verdi høyere enn nøytralt
vann (7,0) i løsning. pH står for potensielt hydrogen. Basiske
væsker, f.eks. blod (pH ca. 7,4) er i stand til å
nøytralisere syrer (løsninger med pH under 7,0).
|
|
Alkaloid |
Ett av flere basiske stoffer som inneholder nitrogen, og som
vanligvis er avledet fra planter, og som reagerer med syrer for
å danne salter. Alkaloidene er vanligvis svært bitre, og er en
stoffgruppe som brukes mye i legemidler og urtemedisin. De er
vanligvis biologisk aktive og potensielt giftige. Begrepet er
mer farmasøytisk og medisinsk enn kjemisk, ettersom alkaloider
kommer fra en rekke organiske stoffer som ellers ikke er
beslektet.
|
|
Alopecia - Alopesi |
Hårtap |
|
Aminosyrer |
Byggsteiner til eggehvitestoffer (proteiner) |
|
Analgesic - Analgetikum |
Et stoff som virker smertestillende |
|
Anatomi |
Læren om kroppens og organenes form og oppbygning |
|
Anestesi |
Bedøvelse |
|
Anorexia - Anoreksi |
Liten eller ingen matlyst |
|
Antibodies |
Antistoffer - Proteiner i immunforsvaret som er løselige i
(blir oppløst i) blodserum eller andre kroppsvæsker, og som
fremstilles som respons på bakterier, virus og andre typer
fremmede antigener. |
|
Anticoagulant |
Et legemiddel eller naturlig forekommende stoff som reduserer
eller hindrer blodlevring. Et eksempel er heparin |
|
Antidepressant - Antidepressiva |
Stoffer som skal redusere/hjelpe mot depresjon eller tungsinn.
Dette kan være heterosykliske varianter som Elavil, MAO-hemmere
som phenelzin eller litiumkarbonat
|
|
Antigen |
Stoff som immunforsvaret identifiserer og angriper. Ethvert
stoff som fører til at immunsystemet produserer et antistoff,
brukes helst om smittefarlige eller giftige stoffer
|
|
Antihistamin |
Tilført middel som hindrer frigjøring av histamin,
aminosyrederivatet som stimulerer vevsutvidelse og permeabilitet
under en rekke forhold, særlig irritasjon av vev |
|
Antikolinergisk - Anticholinergic |
Viser til virkemåten til visse legemidler som ofte brukes i
behandlingen av nevrogene urinblærelidelser. Disse legemidlene
hindrer overføringen av parasympatiske nerveimpulser, og
reduserer dermed rykningene i den myke muskulaturen i blæren |
|
Antimicrobial - Antimikrobiell |
Et middel som dreper eller hemmer mikroorganismer.
|
|
Antioxidant - Antioksidant |
Et stoff som hindrer oksidering eller forsinker en
redoks-reaksjon |
|
Antiphlogistine - Antiflogistin |
Et middel som begrenser eller reduserer betennelse, et
betennelsesdempende middel eller antihistamin. |
|
Antispasmodic - Antispasmodikum |
Et middel som letter eller hindrer kramper, vanligvis i den
myke muskulaturen i mage- og tarmsystemet, bronkiene eller
livmoren |
|
Antistoffer |
Proteiner i immunforsvaret som er løselige i (blir oppløst
i) blodserum eller andre kroppsvæsker, og som fremstilles som
respons på bakterier, virus og andre typer fremmede antigener.
Se også Antigen. Et protein som dannes i kroppen ved tilførsel
av fremmede stoffer, og som inngår i kroppens immunsystem. |
|
Antiviral |
Om medikamenter som eksperimentelt hindrer spredning av og
bekjemper virusinfeksjoner, Virkemåten kan variere. En del
midler vil redusere virusenes evne til å bli absorbert eller
feste seg, eller hindre dem i dette, en del forlenger levetiden
til infiserte målceller, mens andre fremmer forskjellige
immunitetsbetingede aspekter, inkludert komplement- antistoff-
og fagocyttresponser.
|
|
Apoplexia Cerebri |
Hjerneslag, forårsaket enten av en blødning i hjernen eller
en blodpropp i hjernen. |
|
Apraksi |
Tap av evne til å gjøre praktiske gjøremål uten at det
foreligger lammelser. |
|
Arrhythmias - Arytmi |
En unormal eller ujevn rytme, vanligvis brukt om hjertet. |
|
Arteriosclerosis - Arteriosklerose |
Tilstanden til blodårer som har blitt tykke, harde og stive
(åreforkalkning). Aldring og dannelse av fettholdig plakk fra
blod i eller direkte under den indre arterieveggen er de
vanligste årsakene. |
|
Artikulasjon |
Måte å uttale en lyd eller et ord på |
|
ASA |
Acetylsalisylsyre |
|
Asthenic - Asteni |
Beskriver en tilstand med manglende tonus eller styrke,
særlig når det gjelder nervesystemet eller skjelettmusklene |
|
A-symptomatisk |
Viser ikke symptomer, eller gir svært svake symptomer |
|
Ataksi - Ataxia |
Koordinasjonsproblemer. Ikke samordnte, usikre, ustø,
klossete bevegelser. Manglende koordinering og ustøhet som
følge av at hjernen ikke er i stand til å regulere
kroppsholdningen, samt styrken og retningen av bevegelsen av
armer og bein. Ataksi skyldes oftest sykdom i lillehjernen |
|
Atrofi |
Svinn, innskrumping. En svekkelse eller reduksjon i
størrelsen av en kroppsdel pga. sykdom eller manglende bruk |
|
Atropine - Atropin |
Et alkaloid utvunnet fra belladonna (Atropa belladonna) og
beslektede planter som blokkerer enkelte kolinerge eller
parasympatiske funksjoner. Den viktigste bruken i medisinen for
tiden er øyedråper som reduserer størrelsen på pupillene |
|
Attakk |
Det at det oppstår nye symptomer, eller at gamle symptomer
blir forverret. Sykdomsaktiviteten (inflammasjonen) blusser opp
et eller annet sted i sentralnervesystemet, med forsterkede
symptomer som følge. Hvert attakk (shub) kan gi helt ulike
symptomer avhengig av hvor angrepet skjer. Når attakket er
over, reduseres symptomene, og de forsvinner helt eller delvis. |
|
Autoantigen |
Et av kroppens egne stoffer som immunforsvaret identifiserer
og angriper |
|
Autoimmun sykdom
|
En sykdom der immunsystemet går til angrep på kroppens eget
vev. Eksempler på slike sykdommer er MS og revmatiske
sykdommer. En prosess hvor kroppens immunforsvar fører til
sykdom ved feilaktig å angripe friske celler eller organer
eller friskt vev i kroppen. Multippel sklerose regnes for en
autoimmunsykdom, på samme måte som systemisk lupus
erythematosus, revmatisme, skleroderma og andre sykdommer. Den
nøyaktige opprinnelsen til og utviklingen av disse sykdommene
er ukjent |
|
Autoimmunitet |
Angrep av på kroppens eget vev av immunforsvaret |
|
Autonome nervesystem |
Den delen av nervesystemet som regulerer
ufrivillige,livsviktige funksjoner, bl.a. aktiviteten av
hjertemuskelen, den myke muskulaturen (f.eks. i
mage-/tarmsystemet) og kjertlene. Det autonome nervesystemet har
to deler: det sympatiske nervesystemet som øker
hjertefrekvensen, trekker sammen blodkar og øker blodtrykket,
og det parasympatiske nervesystemet som reduserer
hjertefrekvensen, øker tarm- og kjertelaktiviteten, og får
sfinktermusklene til å slappe av |
|
Axoner |
Nervefibertråder som forbinder nerveceller i
sentralnervesystemet med resten av kroppen. Axoner kan være
svært lange og er da spesialisert på å føre nerveimpulser
raskt over store avstander i kroppen |
|
B celle |
En type lymfocytt (hvit blodcelle) som fremstilles i
benmargen, og som lager antistoffer.
|
|
Babinski reflex |
Babinskis tegn - Et nevrologisk tegn ved MS hvor man stryker
utsiden av fotsålen med en passe spiss gjenstand, og dette
fører til at stortåen bøyer seg oppover (ekstensor) i stedet
for at tærne som vanlig trykker seg sammen og bøyer seg
nedover. Se Tegn
|
|
Bells parese -
|
En perifer lammelse av ansiktsnerven (vanligvis på én side
av ansiktet) som kan oppstå som følge av MS, virusinfeksjon
eller andre infeksjoner. Den starter akutt, og kan være
midlertidig eller varig |
|
Benign |
Godartet |
|
Betennelse |
Et vevs immunologiske respons på skade, karakterisert ved
mobilisering av hvite blodceller og antistoffer, hevelse og
ansamling av væske. |
|
Bilirubin |
Bilirubin - Et avfallsprodukt fra resirkuleringen av
hemoglobin. Utskilles vanligvis i avføringen og oksiderer til
den velkjente brune fargen. |
|
Biopsi |
Vevsprøve |
|
Bivirkning |
En vanlig negativ virkning av et legemiddel |
|
Blood-brain barrier |
Blod/hjerne-barrieren - Et halvveis gjennomtrengelig cellelag
rundt blodkarene i hjernen og ryggmargen som hindrer at store
molekyler, immunceller og potensielt skadelige stoffer og
organismer som fremkaller sykdommer (f.eks. virus) går over fra
blodet til sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Et
brudd på blod/hjerne-barrieren kan være innblandet i
sykdomsprosessen ved MS.
|
|
Brainstem |
Hjernestammen - Den delen av sentralnervesystemet som huser
nervesentrene i hodet samt sentrene for pust og styring av
hjertet. Den strekker seg fra bunnen av hjernen til ryggmargen. |
|
Brainstem auditory evoked potentials (BAEPs)
|
Auditivt fremkalt respons i hjernestammen (BAEP) - Test av
hørselsbanene i hjernestammen, hvor den elektriske aktiviteten
i hjernen som respons på lydstimuli (f.eks. klikkelyder) blir
registrert på EEG og analysert i dataprogrammer.
Demyelinisering fører til at responstiden blir langsommere.
Denne testen er noen ganger nyttig for å diagnostisere MS,
fordi den kan bekrefte mistanke om en skade eller identifisere
en skade det ikke har vært mistanke om, og som ikke har ført
til symptomer. BAEP har vist seg mindre nyttig ved diagnose av
MS enn både visuelt og somatosensorisk fremkalte responser (VEP
og SEP). |
|
Bremsemedisin/Forebyggende medisin |
Betegnelse på medisiner som bremser sykdomsutviklingen uten
å helbrede |
|
Bromides |
Bromid - Et binært salt av bromin, tidligere brukt som et
enkelt beroligende middel. |
|
Cancer |
Kreft |
|
Candidiasis |
Candidiasis - Generelt, en lidelse forårsaket av Candida (Monilia)
albicans. Dette er en vanlig gjærlignende sopp som forekommer i
munnen, skjeden og endetarmen, samt på huden. Det er en vanlig
årsak til soppinfeksjoner hos spedbarn, og i skjeden. I senere
år har det vært betydelig oppmerksomhet om økt hyppighet av
candidiasis i øvre og nedre del av tarmsystemet. Man vet nå at
dette skyldes langvarig antibiotikabehandling og
betennelsesdempende behandling. |
|
CAT scan |
CAT-skanning - se Datatomografi. |
|
Cerebellum |
Lillehjernen |
|
Cerebellum |
Lillehjernen - En del av hjernen som ligger over
hjernestammen, og som kontrollerer balansen og koordineringen av
bevegelser.
|
|
Cerebral angiografi |
Røntgenbilde av blodårer i hjernen etter innføring av
kontrastmiddel via kateter fra lysken |
|
Cerebrospinalvæske (CSF) - |
En vandig, fargeløs, klar væske som ligger rundt hjernen og
ryggmargen, og beskytter disse. Sammensetningen av denne væsken
kan bli endret ved en rekke sykdommer. Visse endringer i CSF som
er karakteristiske for MS kan oppdages ved lumbalpunksjon
(tapping av ryggmargsvæske), en test som noen ganger brukes for
å diagnostisere MS. Se lumbalpunksjon. |
|
Cerebrum |
Storehjernen |
|
Cerebrum |
Storehjernen - Den store, øvre delen av hjernen, som
fungerer som hovedstyresystem og er setet for tanker og motorisk
aktivitet. |
|
Cervico-occipital hodepine |
Hodepine i nakken og på siden av hodet, stresshodepine. |
|
Chorea |
En nevrommuskulær lidelse med rykking og spastisk
muskelkontroll. |
|
Cluster headache |
Turer med uvanlig sterk hodepine 1½ - 2 timers varighet |
|
CNS - Sentralnervesystemet |
Hjernen og ryggmargen utgjør i fellesskap
sentralnervesystemet (Se også Sentralnervesystemet) |
|
Corpus callosum |
Det brede båndet av nervefibere som forbinder de to
halvdelene av hjernen. |
|
Corticografi |
Måling av elektrisk aktivitet i hjernen under
hjerneoperasjon |
|
Creutzfeldt-Jakobs Sykdom |
Sjelden, dødelig hjernesykdom som bl. a. har symptomer som
framskridende sløvsinn, svinn av muskulatur, skjelving og
talevansker, spastiske lammelser |
|
Crohns sykdom |
Kalles også regional enteritt eller granulomatøs
enterokolitt. En ikke-spesifikk betennelsespreget sykdom i øvre
og nedre del av tarmkanalen som danner kornete skader. Sykdommen
er vanligvis kronisk, med akutte utbrudd av diaré, magesmerter,
manglende appetitt og vekttap. |
|
Cystitt |
En betennelse, ofte som infeksjon, i urinblæren. Skyldes
vanligvis en distal infeksjon i urinlederne eller prostata. |
|
Cystoskopi |
En diagnosemetode hvor et instrument kalt et cystoskop blir
ført inn i urinrøret (som fører urin fra urinblæren) for å
undersøke urinblæren innvendig. |
|
Cystostomi |
En kirurgisk skapt åpning i nedre del av buken inn i
urinblæren. En plastslange føres inn i åpningen for å lede
urin fra urinblæren til en oppsamlingsbeholder av plast. Denne
relativt enkle prosedyren utføres når en person trenger et
innsatt kateter for å tappe overskytende urin fra urinblæren,
men det av en eller annen grunn ikke er mulig gjennom
urinrørsåpningen. |
|
Cytokin |
Et bredt begrep for en rekke proteiner og nevropeptider som
lymfocytter og makrofager bruker for å kommunisere med
hverandre. De stimulerer organiske responser og
antistoffresponser, stimulerer benmargen til å lage den typen
hvite blodceller som trengs til øyeblikkelig forsvar,
finstemmer den totale forsvarsstrategien og gjør den mer
avansert. |
|
Cytokiner |
Stoffer som skilles ut fra immunceller, og som fungerer som
signalsubstanser som setter i gang eller bremser kjemiske
prosesser. |
|
Datatomografi (CAT-skanning) |
En ikke-invasiv diagnoseteknikk med stråling for å
undersøke mykt vev i kroppen. En datamaskin omdanner
røntgenbilder av utsnitt av organet som undersøkes, til et
bilde i tverrsnitt. |
|
Dekompresjonskammer |
Tank der lufttrykket kan styres nøye |
|
Demens |
Senilitet, ikke medfødt sinnssykdom, sløvsinn, tap av
åndsevner. Et vanligvis omfattende og stadig tap av
intellektuell funksjonsevne, noen ganger forbundet med
personlighetsendring, som følger av tap av hjernevev, og som er
tilstrekkelig til å påvirke en persons vanlige funksjonelle
aktiviteter. |
|
Demyeliniserende sykdommer |
Nervesykdommer der myelinhylsen rundt en del nervefibrer blir
borte, ved f.eks. MS |
|
Demyelinisering |
Skade som minsker myelinet rundt nerveceller, som er den
isolerende fettskjeden rundt nervefibrene - denne skaden er
karakteristisk for MS |
|
Demyelinisering |
Tap av myelin i den hvite substansen i sentralnervesystemet
(hjernen og ryggmargen). |
|
DESD |
Detrusor-ekstern sfinkterdyssynergi. Se Kombinert (blære)dysfunksjon. |
|
Detrusormuskel |
En muskel i urinblæren som trekker seg sammen og får
blæren til å tømme seg. |
|
Diaforese |
Svetting |
|
Diaforetikum |
Et stoff som øker svetting, enten ved (1) å utvide de
perifere blodkarene, (2) å stimulere direkte nervene som
påvirker svettekjertlene ved hjelp av legemidler, eller ved (3)
å innføre en flyktig olje i blodstrømmen, som utfører begge
oppgavene. |
|
Diagnose |
Legens vurdering av hvilken sykdom pasienten lider av.
Diagnose stilles som regel etter at diverse undersøkelser er
gjort for å utelukke andre sykdommer |
|
Diastolisk blodtrykk |
Blodtrykket i "hvilepausen" til hjertet mellom to
hjerteslag |
|
Diplopi |
Dobbeltsyn |
|
Diplopi |
Dobbeltsyn, det at man samtidig ser to bilder av det samme
objektet, som følge av at øynene ikke koordinerer bildene
riktig. Hvis man dekker til ett av øynene, forsvinner det ene
bildet. |
|
Distensjon |
For kraftig utvidelse av vev eller organ, enten som følge av
betennelse, skade, eller gass. |
|
Dobbeltblind klinisk studie |
En studie der ingen av deltakerne, verken de som får
medikamentet, legene, sykepleierne eller noen av
forskningspersonalet, vet hvem som får medikamentet som testes
og hvem som får kontrollmedikament eller placebo. Hensikten med
dette opplegget er å unngå utilsiktet påvirkning av
testresultatene. Ved alle studier finnes det prosedyrer for å
bryte hemmeligholdelsen hvis medisinske forhold skulle tilsi
det. |
|
Dobbeltblind teknikk |
En teknikk hvor et nytt legemiddel prøves mot
"placebo" i en vitenskapelig studie, hvor verken
pasient eller helsepersonell vet hvem som får aktiv behandling
eller placebo, før man etter fullført studie bryter en kode. |
|
Doppler |
Ultralyd av blodårer |
|
Drop foot |
Hengefot ved lammelse av fremre leggmuskel |
|
Droppfot |
En svekkelse av musklene i foten og ankelen, som følge av
dårlig ledningsevne i nervene, som påvirker en persons evne
til å bøye ankelen og gå med hæl og tå på normal måte.
Tærne berører bakken før hælen, slik at personen lett
snubler eller mister balansen. |
|
Duodenalsonde |
Slange ført ned gjennom nesen til tolvfingertarmen. |
|
Dysartri |
En taleforstyrrelse på grunn av muskel og nervesykdommer |
|
Dysartri |
Utydelig tale på grunn av feil i musklene som kontrollerer
talefunksjonen, vanligvis som følge av skader på
sentralnervesystemet eller en perifer motorisk nerve. Innholdet
i og betydningen av ordene er fortsatt normal. |
|
Dysdiadokhokinesi |
Problemer med å gjennomføre motsvarende bevegelser raskt
etter hverandre |
|
Dysestesi |
Forstyrret sanseevne, særlig av berøringssansen |
|
Dysestesi |
Forvrengte eller ubehagelige sanseopplevelser ved normal,
harmløs berøring av huden. |
|
Dysfagi |
Smerter eller vansker med svelging |
|
Dysfagi |
Vansker med å svelge. Dette er et nevrologisk eller
nevromuskulært symptom som kan føre til at mat eller spytt
kommer inn i luftrøret, til langsom svelging (noe som muligens
kan føre til at man ikke får i seg nok næring), eller begge
deler. |
|
Dysfasi
|
Talevansker som ikke kommer av feil med muskler eller nerver,
men pga. skade eller sykdom i hjernen
|
|
Dysfoni |
Problemer med stemmen (inkludert dårlig kontroll med
stemmenivået, heshet, mye pust i stemmen, eller for nasal
stemme) som følge av spastisitet, svekkelse eller manglende
koordinering av musklene i munnen og halsen. |
|
Dysmetri |
Forstyrrelse av koordinasjonsevnen som følge av skader i
lillehjernen. En tendens til å over- eller undervurdere hvor
mye bevegelse som trengs for å plassere en arm eller et ben i
en bestemt stilling, f.eks. som når man strekker seg for langt
etter noe. |
|
EAE |
Eksperimentell allergisk encefalitt, MS lignende sykdom som
kan framkalles hos forsøksdyr |
|
EDSS (Extended disability scale status) |
Skala som angir grad av funksjonshemming. Skalaen ble skapt
av John Kurtze i 1983, og er laget med 10 forskjellige
funksjonsgrader |
|
EEG |
Se Elektroencefalografi. |
|
EEG, elektroencefalografi |
Opptak av den elektriske aktivitet i hjernen med elektroder
som festes på hodet med pasta. Blir særlig brukt til
undersøkelser om epilepsi, men også andre sykdommer i hjernen. |
|
Ejakulasjon |
Utsprøytning, for eksempel ved sædvæske ifm. orgasme |
|
Eksaserbasjon |
En medisinsk betegnelse for en akutt forverring av en sykdom
eller dens symptomer |
|
Eksperimentell allergisk encefalomyelitt (EAE) |
En autoimmunsykdom som ligner MS, og som er blitt fremkalt
hos en del genetisk mottakelige forsøksdyr. En potensiell
behandling for MS kan først testes på forsøksdyr med EAE før
den brukes på mennesker, for å avgjøre om behandlingen er
effektiv og sikker. |
|
Ekstensorspasme |
Et symptom på spastisitet hvor bena plutselig strekkes ut og
blir stive. Slike spasmer, som typisk varer i noen minutter,
forekommer vanligvis i sengen om natten, eller når man står
opp. |
|
Elektroencefalografi |
En diagnoseprosedyre hvor man fester elektroder på
pasientens hode for å registrere den elektriske aktiviteten som
hjernecellene fremkaller. |
|
Elektroforese |
Spalting av kjemiske stoffer ved hjelp av et elektrisk
strømfelt |
|
Elektromyografi (EMG) |
En diagnoseprosedyre som registrerer den elektriske
aktiviteten i musklene via elektroder i form av nåler eller
små plater. Testen kan også måle hvor godt de perifere
nervene formidler impulser. |
|
Embolia cerebri |
Blodpropp til hjernen, en form for hjerneslag. |
|
EMG |
Se Elektromyografi |
|
EMG, elektromyografi |
Registrering av elektrisk aktivitet i muskler ved å sette
inn tynne nåleelektroder. |
|
Encefalitt |
Hjernebetennelse |
|
Encefalomyelitt |
Utbredt betennelsesreaksjon i hjerne og ryggmarg |
|
Encefalopati |
Sykdom eller mén i hjernen. |
|
Enzym |
Stoff som bidrar til at kjemiske reaksjoner i kroppen går
raskere |
|
Epidemiologi |
Læren om utbredelse av sykdommer i ulike befolkningsgrupper |
|
Epidural |
Bedøvelse som sprøytes inn i ryggen via en tynn slange |
|
Epilepsi |
En person har epilepsi hvis vedkommende har gjentatte anfall
som utløses av plutselige elektriske utladninger i hjernen. |
|
Ergoterapeut |
Ergoterapeuter vurderer funksjonsevnen i dagliglivets
aktiviteter, inkludert det å kle seg, bade og stelle seg, lage
mat, skrive og kjøre bil, som er viktige for å kunne leve
uavhengig. Når en ergoterapeut skal vurdere behandlingsformer,
skjer dette ut fra (1) behandling av tretthet, (2) styrke,
bevegelse og koordinering i overkroppen, (3) tilpassing av
miljøet i hjemmet og på arbeidsplassen, bl.a. strukturelle
endringer og spesialisert utstyr til bestemte
aktivitetsområder, og (4) strategier for å behandle
virkningene av redusert tankefunksjon, sansing eller syn. |
|
Etiologi |
Studien av alle faktorer som kan være innblandet i
utviklingen av en sykdom, inkludert pasientens mottakelighet,
hvordan sykdommen oppstår, og hvordan organismene som
forårsaker sykdommen trenger inn i kroppen. |
|
Eufori |
1. Velvære, lystfølelse 2. lystig, til tross for alvorlig
sykdom |
|
Eufori |
Urealistisk glede og optimisme, med reduksjon av den kritiske
sansen; oppfattes generelt som resultat av skader på hjernen. |
|
Evoked Responses (fremkalte responser) |
Registrering av EEG utslag etter stimulering av syn, hørsel
eller en perifer nerve |
|
Exacerbation |
Det at det oppstår nye symptomer eller at gamle symptomer
blir forverret, og varer minst 24 timer (også kalt attakk,
angrep, tilbakefall eller forverring) som vanligvis forbindes
med betennelse i og demyelinisering i hjernen eller ryggmargen. |
|
Facialisparese |
Ansiktslammelse |
|
Fagocytose |
Det å absorbere og fordøye fragmenter, rester, eller hele
organismer. |
|
Fatigue |
Utmattelse, uvanlig trøtthet |
|
FDA |
Se Food and Drug Administration. |
|
Feces |
Avføring |
|
Fettskjeden; nerveskjede; myelinskjede |
Betegnelse på myelinet rundt nervefibrene |
|
Finger-nese-prøve |
En test av dysmetri og intensjonstremor: personen blir bedt
om å holde øynene lukket og berøre nesetuppen med
pekefingeren for å teste koordinasjonsevnen. Denne testen
inngår i en vanlig nevrologisk undersøkelse. |
|
Flaccid |
Slapp - Svekket muskeltonus som fører til svekkede muskler
og derfor løse, "dinglete" lemmer. |
|
Flavonoider |
Fra flavus, som betyr gul på latin. Et 2-benzenringmolekyl
med 15 karbonatomer som fremstilles av mange planter (i mange
former) og har en rekke funksjoner i forbindelse med oksidering
og enzymreaksjoner. Forbindelsene har klare farger og gjør
mange frukt- og bærsorter gule, røde eller lilla. I europeisk
medisin regnes de generelt for å styrke kapillærene og
blodkarene, og kalles noen ganger (overflødig) for
bioflavonoider. |
|
Fleksorspasmer |
Ufrivillige, noen ganger smertefulle sammentrekninger av
fleksormusklene som trekker bena oppover i en sammentrukket
stilling. Disse spasmene varer to-tre sekunder og er symptomer
på spastisitet. De forekommer ofte under søvn, men kan også
forekomme når personen sitter. |
|
Fokale svekkelser |
Svekket styrke eller følelse i deler av kroppen. |
|
Food and Drug Administration (FDA)
|
Food and Drug Administration (FDA) - Organ i USA som har
ansvaret for å håndheve myndighetenes bestemmelser når det
gjelder fremstilling og salg av matvarer, legemidler og
kosmetikk. Har ansvaret for å hindre salg av urene eller
farlige stoffer i USA, og alle nye medikamenter som foreslås
til behandling av MS må være godkjent av FDA. |
|
Forstoppelse |
En tilstand hvor man har avføring mindre hyppig enn normalt
for den aktuelle personen, eller avføringen er liten, hard og
vanskelig eller smertefull. |
|
Forverringsepisode |
Det at det oppstår nye symptomer eller at gamle symptomer
blir forverret, og varer minst 24 timer (også kalt attakk,
angrep, tilbakefall eller forverring) som vanligvis forbindes
med betennelse i og demyelinisering i hjernen eller ryggmargen. |
|
Frekvensinkontinens |
Behov for hyppig vannlating |
|
Fremkalt respons (EPS) |
Registrering av nervesystemets elektriske respons på
stimulering av bestemte sanseimpulser (f.eks. syn, hørsel eller
generelle sanseimpulser). Ved slike tester blir en persons
respons registrert med et oscilloskop og analysert på
datamaskin for å foreta sammenlikning med normale responstider.
Demyelinisering fører til at responstiden blir lengre. Slike
registreringer kan vise skader langs forsyningsområdet for en
nerve uansett om skaden fremkaller symptomer eller ikke, noe som
gjør testen nyttig for å bekrefte en MS-diagnose. |
|
Frontallapper |
De største av hjernelappene. Den fremre delen av hver av
halvdelene av storehjernen. Den bakre delen av frontlappen er
motor cortex, som kontrollerer frivillige bevegelser; den delen
av frontlappen som ligger lengre fremme er involvert i læring,
oppførsel, dømmekraft og personlighet. |
|
Funksjonshemming |
Etter Verdens helseorganisasjons definisjon er
funksjonshemming en ulempe som et individ erfarer som følge av
en funksjonsvanske eller uførhet som begrenser eller hindrer
vedkommende i å oppfylle sin typiske rolle. Funksjonshemming er
derfor et sosialt begrep, som representerer de samfunnsmessige
og miljømessige konsekvensene av en persons funksjonssvekkelse
og uførhet.
Health care proxy - See Advance (medical) directive. |
|
Funksjonsvanske |
Som definert av Verdens helseorganisasjon er en
funksjonsvanske en manglende eller abnorm psykologisk,
fysiologisk eller anatomisk struktur eller funksjon. Det
representerer et avvik fra personens vanlige biomedisinske
tilstand. En funksjonsvanske er dermed ethvert funksjonstap som
følger direkte av skader eller sykdom. |
|
Fysiologi |
Vitenskapen om hvordan levende organismer fungerer |
|
Fysioterapeut |
Fysioterapeuter er opplært til å vurdere og forbedre
kroppens bevegelighet og funksjoner, med særlig vekt på fysisk
bevegelighet, balanse, holdning, tretthet og smerte.
Fysioterapien omfatter typisk (1) å gi MS-pasienten opplæring
om de fysiske problemene i forbindelse med sykdommen, (2) å
utarbeide et individuelt treningsprogram for å håndtere
problemene, og (3) å bedre mobiliteten og spare energi ved å
bruke forskjellige hjelpemidler som øker bevegeligheten, samt
tilpasset utstyr. |
|
Gadolinium |
Kontrastmiddel ved MR. En kjemisk forbindelse som kan gis til
en person under magnettomografi for å hjelpe til med å skille
mellom nye og gamle skader. |
|
Gammaglobulin |
Undergrupper av eggehvitestoffer i blodet |
|
Ganglia (singular: ganglion)
Ganglier (av gresk ganglion) |
Sentre av nevroner utenfor hjernen og ryggmargen, som noen
ganger er med på å styre lokale funksjoner. |
|
Gangren |
Koldbrann, vevsdød |
|
Gen |
Arveanlegg |
|
GI |
Gastrointestinal. |
|
Glukokortikohormoner |
Steroidhormoner som fremstilles av binyrene som respons på
stimulering av adrenokortikotropt hormon (ACTH) fra
skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene, som også kan fremstilles
syntetisk (prednison, prednisolon, metylprednisolon, betametason,
dexametason), har både en immunosuppressiv og en
betennelsesdempende rolle i behandlingen av forverringsepisoder
ved MS; de skader eller ødelegger visse typer T-lymfocytter som
er innblandet i et overaktivt immunforsvar, og påvirker
frigjøringen av visse betennelsesfremkallende enzymer. |
|
Grand Mal |
Epilepsi med kramper som omfatter hele kroppen og tap av
bevisstheten |
|
GU |
Underlivsundersøkelse |
|
Guillain-Barrés syndrom |
Muskelsvakhet eller lammelser som begynner i føttene og
sprer seg oppover |
|
Hallusinasjon |
Sanseoppfatning uten opphav om omgivelsene, sansebedrag |
|
Hallusinogen |
Rusmiddel eller legemiddel (stoff) som fremkaller
hallusinasjoner/mentale forstyrrelser |
|
Handicap |
Funksjonshemming - Etter Verdens helseorganisasjons
definisjon er funksjonshemming en ulempe som et individ erfarer
som følge av en funksjonsvanske eller uførhet som begrenser
eller hindrer vedkommende i å oppfylle sin typiske rolle.
Funksjonshemming er derfor et sosialt begrep, som representerer
de samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene av en persons
funksjonssvekkelse og uførhet.
Health care proxy - See Advance (medical) directive. |
|
Hemianopsi |
En blindhet på halvparten av synsfeltet |
|
Hemiparese |
Lammelse av den ene halvside av legemet |
|
Hemiparese |
Svekkelse på den ene siden av kroppen, inkludert én arm og
ett ben. |
|
Hemiplegi |
Lammelse på den ene siden av kroppen, inkludert én arm og
ett ben. |
|
Hereditær |
Arvelig |
|
Herpesvirus |
Virus som forårsaker herpes, og som vandrer i nervebanen |
|
Hjelper-T-lymfocytter |
Hvite blodceller som er en viktig faktor i immunforsvarets
betennelsesrespons mot myelin. |
|
HLA-DR2 |
Vevstype som gir 3-4 ganger økt risiko for å få MS |
|
HSA - Humant Serum Albumin |
Et stoff som kommer fra menneskers blod og tatt ut fra serum
og brukes som stabilisator for endel typer legemidler. |
|
Hyperbarisk oksygen |
En fremgangsmåte hvor personen puster inn oksygen med
høyere trykk enn atmosfærisk trykk i et spesialkonstruert
kammer. Ble en stund regnet som en mulig behandling for MS, men
er blitt vurdert i flere kontrollerte, dobbeltblinde studier og
har ikke vist seg effektivt til dette. |
|
Hyperventilasjon |
For hurtige åndedrag |
|
Hypokortikal |
Med lav adrenokortikal funksjon |
|
Icterus |
Gulsott |
|
Idiopatisk |
Sykdom uten kjent årsak |
|
IgE |
Immunoglobulin E er en type antistoff som fremstilles av
IgE-plasmaceller. Dette er spesialiserte B-cellelymfocytter som
fremstiller frittflytende antistoffer for generelt forsvar. IgE
er spesielt av flere grunner. Det blir ikke fremstilt for å
være spesifikt mot bare ett antigen som andre gammaglobuliner,
men kan i stedet binde seg til flere farlige proteiner. IgE
beveger seg dessuten til mastceller, fester seg til overflaten
av disse, og når antigener fester seg til IgE, utskiller
mastcellene betennelsesfremmende forbindelser som histamin. Høy
produksjon av IgE er ofte arvelig, noe som er grunnen til at
allergier går i arv. |
|
Immunforsvar |
Et komplekst system av flere typer celler som beskytter
kroppen mot sykdomsfremkallende organismer og andre fremmede
invasjonsstoffer. |
|
Immunitet |
Evnen til å stå imot og bekjempe infeksjon. Prosessen kan
omfatte ervervet immunitet (evnen til å kjenne igjen en bestemt
infeksjonsform) eller innebygd immunitet (genetisk betinget
responssystem som angriper, bryter ned, fjerner og fremkaller
betennelse og reparasjon av vev.) |
|
Immunoglobulin |
Se Antistoff. |
|
Immunokompetente celler |
Hvite blodceller (B- og T-lymfocytter og andre) som bekjemper
fremmede stoffer som trenger inn i kroppen. |
|
Immunostimulant |
Middel som stimulerer immunitet, enten innebygd eller
ervervet. |
|
Immunsuppresjon |
Ved MS, en form for behandling som forsinker eller hindrer
kroppens naturlige immunrespons, bl.a. respons mot kroppens eget
vev. Eksempler på slike behandlinger ved MS er cyklosporin,
metotrexat og azatioprin. |
|
Immunsystem |
Samlebetegnelse på kroppens komplekse forsvar mot
infeksjoner |
|
Immunsystemet |
Fellesbetegnelse for kroppens innviklede system for å
forsvare seg mot infeksjoner |
|
Infarkt |
Område av dødt vev forårsaket av svikt i blodtilførselen
tilområdet |
|
Inflammasjon |
Betennelse - vevets reaksjon på skade. Kjennetegnes av
mobilisering av hvite blodceller og antistoffer |
|
Inflammatorisk |
Ledsaget av betennelse |
|
Infusjon |
Innsprøytning i et blodkar, intravenøs nærings- eller
medisintilførsel i blodkar |
|
Injektor |
Hjelpemiddel som automatisk fører inn nålen ved injeksjon |
|
Inkontinens |
Ufrivillig lekkasje av urin. Manglende evne til å
kontrollere vannlating eller avføring. |
|
Inkubasjonstid |
Tiden som går fra smitte kommer inn i kroppen til den slår
ut i sykdom |
|
Innsidens |
Sykdomsforekomst regnet som antall pasienter som får
sykdommen pr. år |
|
Intensjonell ataksi |
Utløst av viljestyrt bevegelse |
|
Intensjonstremor |
Rytmisk skjelving når man forsøker å gjøre en bevisst
bevegelse, som for eksempel å plukke opp noe eller berøre
nesen med en utstrakt finger. |
|
Interferoner |
Interferoner er en gruppe proteiner som fremstilles naturlig
av kroppen som reaksjon på en virusinfeksjon. Interferonene
dannes av kroppens forsvarsceller og beskytter mot angrep ved å
regulere immunsystemet. Interferon beta har en sykdoms-hemmende
effekt ved MS. |
|
Intermitterende selvkateterisering (ISC) |
En prosedyre hvor en person periodisk fører et kateter inn i
urinåpningen for å tappe urin fra blæren. ISC brukes i
behandling av blæreproblemer for å tappe ut urin som er igjen
etter vannlating, hindre urinblæren i å bli oppsvulmet, hindre
nyreskader og få tilbake normal blærefunksjon. |
|
Internukleær oftalmoplegi |
- Forstyrrelse av koordinerte øyebevegelser hvor øyet som
er vendt utover for å se mot siden utvikler nystagmus (raske,
ufrivillige bevegelser) mens det andre øyet ikke klarer å
vende seg helt innover. Dette nevrologiske tegnet, som personen
vanligvis ikke er klar over, kan oppdages ved en nevrologisk
undersøkelse. |
|
Intramuskulært |
Injeksjon (innsprøytning) som foretas i muskelvevet.
Injeksjon i en muskel |
|
Intratekalrom |
Rommet som omgir hjernen og ryggmargen, og som inneholder
cerebrospinalvæske. |
|
Intravenøs |
I en vene; brukes oftest om injeksjon i en vene av medikament
oppløst i væske.
|
|
Intravenøst |
Injeksjon direkte i et blodkar (en vene) |
|
Kapillær |
Den minste blod- eller lymfeåren, dannet av enkeltstående
lag av sammenknyttede endotelceller, noen ganger med løselig
tilknyttede bindevevsceller for å støtte opp om strømmen av
blod eller lymfevæske. Lymfekapillærer har mange åpne
sprekker, som muliggjør fri oppsuging av interstitialvæske som
er blitt tvunget ut av blodet. Disse kapillærene har dessuten
ofte en lading som trekker til seg biter av
celle-avfallsmateriale som er for stort til å trenge gjennom
membranene i utgående venekapillærer. |
|
Kateter |
En hul, bøyelig slange, laget av plast eller gummi, som
føres inn i urinblæren gjennom urinåpningen for å tappe ut
overskytende urin som ikke kan utskilles normalt. |
|
Klinisk |
Praktisk medisinsk, sykdomsbehandlende virksomhet |
|
Klinisk funn |
En observasjon foretatt under en medisinsk undersøkelse som
viser endring i eller svekkelse av en fysisk eller mental
funksjon. |
|
Klinisk undersøkelse |
En formell test av en medisinsk fremgangsmåte eller et
legemiddel. |
|
Klonisk |
Sammentrekninger i myk muskulatur eller kolikk som kommer og
går rytmisk i avslappet tilstand. |
|
Klonus |
Et tegn på spastisitet hvor ufrivillig risting eller
skjelving i benet opptrer når tåen plasseres på gulvet med
kneet lett bøyd. Ristingen skyldes gjentatte, rytmiske,
refleksive muskelsammentrekninger. |
|
Kne-hæl-skinnebensprøve |
En koordineringstest der personen blir bedt om å lukke
øynene og plassere én hæl på motsatt kne, og føre den opp
og ned langs leggen. |
|
Kognisjon |
Som gjelder funksjoner på høyt nivå i menneskehjernen,
inkludert det å snakke og forstå tale, visuell sansing og
forståelse, evnen til å beregne, oppmerksomhet
(informasjonsbehandling), hukommelse og utøvende funksjoner som
planlegging, problemløsing og selvinnsikt. |
|
Kognitiv forstyrrelse |
Endringer i kognitiv funksjon forårsaket av skader eller
sykdom. En viss grad av kognitiv forstyrrelse forekommer hos
omtrent 50-60 prosent av pasienter med MS, der hukommelse,
informasjonsbehandling og utøvende funksjoner er de funksjonene
som vanligvis blir berørt. Se Kognisjon. |
|
Kognitiv rehabilitering |
Teknikker beregnet til å styrke funksjonsevnen til personer
med kognitive forstyrrelser som følge av fysiske skader eller
sykdom. Rehabiliteringsstrategiene er utformet for å forbedre
de svekkede funksjonene gjennom repetisjonspregede øvelser
eller trening, eller for å kompensere for svekkede funksjoner
som ikke ventes å bli bedre. Kognitiv rehabilitering drives av
psykologer og nevropsykologer, tale/språkterapeuter og
ergoterapeuter. Mens disse tre typene spesialister benytter
forskjellige vurderingsverktøy og behandlingsstrategier, har de
som felles mål å forbedre personens evner til å fungere så
uavhengig og trygt som mulig i hjemmet og på arbeidsplassen.
|
|
Kognitiv svikt |
Manglende samsvar mellom tanke og handling, sviktende minne,
dårlig oppfatning av nye opplysninger, konsentrasjon osv. |
|
Kolesterol |
Et fettstoff som hovedsakelig fremstilles i leveren, og som
er nødvendig for å bygge opp cellemembranene, isolere
sentralnervesystemet, dekke fettstoffer for transport i blodet,
danne gallesyrer, olje huden og fremstille steroidhormoner.
Kolesterol i blodet kommer ikke fra maten (fordøyelsen bryter
dem ned) men skyldes bevisst syntese fra leveren, som respons
på et tilsynelatende behov. Høyt kolesterolnivå forårsakes
av bestemte typer påkjenninger eller ubalanse i stoffskiftet,
slik at leveren fremstiller mer enn kroppen trenger. Selv om
høyt forbruk av fett og proteiner ikke direkte skaper
kolesterol, vil det presse leveren til å gå over til en fett/protein-tilstand
eller anabol tilstand. I en slik tilstand kan leveren skille ut
for mye kolesterol. |
|
Kolinerg |
Gjelder funksjoner som i hovedsak er kontrollert av det
parasympatiske nervesystemet. |
|
Kombinert (blære)dysfunksjon |
En type nevrogen blæredysfunksjon ved MS (også kalt
detrusor-ekstern sfinkterdyssynergi - DESD). Når urinblærens
detrusormuskel og eksterne sfinkter trekker seg sammen samtidig,
samles urin i blæren, noe som fører til urinveissymptomer som
urge, treg vannlating, drypping og inkontinens. |
|
Komplement |
Et stort antall blodproteiner (over 20) som oppstår i
leveren, og som er nært knyttet til nesten alle aspekter av
immunitet og ikke-spesifikk motstandsdyktighet. |
|
Kondomkateter |
En slange forbundet med en tynn, fleksibel hinne som trekkes
over penis for å gjøre det mulig å tappe urin i et
oppsamlingssystem. Kan brukes til å behandle urininkontinens
hos menn. |
|
Konfusjon |
Forvirring |
|
Kongenital/kongenitt |
Født eller vokst sammen, medfødt |
|
Kontraksjon |
En permanent innkorting av musklene og senene i et ledd, som
kan komme av alvorlig, ubehandlet spastisitet, og som påvirker
den normale bevegelsen rundt det berørte leddet. Hvis
tilstanden ikke blir behandlet kan det berørte leddet stivne i
en bøyd stilling. |
|
Kontraktur |
Innskrumping eller sammentrekning av leddkapsel, sener eller
muskler |
|
Kontralateral |
Som har å gjøre med motsatt side |
|
Konvulsjon |
Krampetrekning, oftest brukt om allmenne kramper,
f.eks. epilepsi |
|
Koordinering |
Et organisert samarbeid mellom muskler og muskelgrupper for
å fremkalle en bevisst bevegelse, som å gå eller stå. |
|
Korea |
Vedvarende ufrivillige bevegelser i lemmer og ansiktet |
|
Korteks |
Bark; ofte brukt om hjernebark, nyrebark |
|
Korteks |
Det ytre laget av hjernevev. |
|
Kortiko |
Et begrep som brukes om hormoner i binyrebarken eller andre
naturlige eller syntetiske stoffer som har tilsvarende
virkemåte. |
|
Kortikosteroider |
Naturlige steroidhormoner eller syntetiske analoger, som
vanligvis tas for å bekjempe betennelser og derfor har
kortisonliknende funksjoner. |
|
Kortison |
Et glukokortikoid-steroidhormon som fremstilles av binyrene
eller syntetisk, og som virker betennelsesdempende og reduserer
immunforsvaret. Prednison og prednisolon tilhører denne
stoffgruppen. |
|
Kortison |
Hormon som fremstilles i binyrene og har en kraftig
betennelsesdempende effekt. Brukes som legemiddel mot mange
betennelsessykdommer. |
|
Korttidshukommelse |
Evnen til å huske hendelser, samtaler, ting man har lest
eller TV-programmer man har sett for kort tid siden, f.eks. for
et par timer siden eller kvelden før. Personer med
hukommelsesforstyrrelser i forbindelse med MS har typisk størst
problemer med å huske slike ting for kort tid siden. |
|
Kranienerver |
Nerver som fører sansefibere, motoriske fibere eller
parasympatiske fibere til ansiktet og halsen. I denne gruppen
på tolv nerver finner vi synsnerven, trigeminalnerven (følelse
i ansiktet) og vagusnerven (svelget og stemmebåndene). Å
evaluere funksjonen til kranienervene er del av den alminnelige
nevrologiske undersøkelsen. |
|
Kranium |
Hodeskallen |
|
Kronisk |
Langvarig, ikke akutt, et uttrykk som ofte brukes for å
beskrive en sykdom som gradvis blir verre. |
|
Kronisk sykdom |
En sykdom som har et langvarig forløp og ikke kan helbredes |
|
Kurativ behandling |
Behandling som retter seg mot årsaken, helbredende |
|
Kvadriplegi |
Lammelse av alle 4 lemmer |
|
Kvadriplegi |
Lammelse i begge armer og begge ben. |
|
L’Hermittes tegn |
En abnorm følelse av elektrisitet eller "prikking"
som går ned ryggmargen og ut i armene og bena, som forekommer
når man bøyer nakken slik at haken berører brystet. |
|
Labyrintitt/Labyrintitis |
Ørebetennelse, svimmelhet, kvalme som starter brått, |
|
Langtidshukommelse |
Evnen til å huske mennesker eller hendelser langt tilbake i
tiden. Personer med MS har vanligvis få eller ingen problemer
med langtidsminnet. |
|
Lesjon |
Se Plakk. |
|
Lesjon |
Skade (kvestelse) |
|
Leukocytose |
Unormalt høyt antall hvite blodceller, vanligvis som følge
av en infeksjon som ikke skyldes virus. |
|
Leukocytt |
Hvit blodcelle (hvitt blodlegeme). |
|
Leukopeni |
Unormalt lavt antall hvite blodceller. |
|
Lhermitte-parestesier/ Lhermitte`s |
Følelse av elektrisk strøm gjennom kroppen og ut i andre
kroppsdeler, f.eks. når hode bøyes framover |
|
Libido |
Drift, begjær |
|
Limbisk system |
Et funksjonelt, ikke fysisk, system i hjernen, som generelt
antas å påvirke følelsene i forbindelse med stoffskiftet. |
|
Loftstrand-krykke |
En type krykke med holder for underarmen som gir ekstra
støtte. |
|
Lumbalpunksjon |
En diagnosemetode som bruker en hul nål (kanyle) for å
trenge inn i ryggmarkskanalen på nivå med 3.-4. eller 4.-5.
ryggvirvel, for å ta ut ryggmargsvæske til analyse. Denne
prosedyren brukes til å undersøke endringer i sammensetningen
av ryggmargsvæsken som er karakteristiske for MS (f.eks. høyt
antall hvite blodceller, høyt proteininnhold, forekomst av
oligoklonal-bånd). |
|
Lumbalpunksjon
|
En metode for å ta prøver av ryggmargsvæsken. Prøven tas
ved hjelp av en nål som føres inn i ryggradskanalen nede i
korsryggregionen. Metoden kan også brukes til å injisere
bedøvelsesmiddel. Kalles også for spinalpunksjon.
|
|
Lumbalregionen |
Korsryggen, den nedre del av ryggen, som består av fem
segmenter av ryggmargen og ryggsøylen mellom korsbenet og
brystregionen. |
|
Lymfocytt |
En type hvite blodceller som inngår i immunforsvaret.
Lymfocytter kan deles inn i to hovedgrupper: B-lymfocytter, som
fremstilles i benmargen og produserer antistoffer, og
T-lymfocytter, som fremstilles i benmargen og modner i thymus.
Hjelper-T-lymfocytter stimulerer B-lymfocyttene til å
produsere flere antistoffer; suppressor-T-lymfocytter
undertrykker B-lymfocyttenes aktivitet, og det ser ut til å
være lite av dem ved forverringsepisoder under MS. |
|
Lymfocytter |
En type blodlegemer som deltar i immunforsvaret |
|
Magnettomografi (MRI) |
En diagnosemetode som fremstiller visuelle bilder av
forskjellige kroppsdeler uten bruk av røntgen. Atomkjernene
blir påvirket av en elektromagnetisk impuls med høy frekvens,
inne i et kraftig magnetfelt. Kjernene avgir da resonanssignaler
som kan fremstille bilder av deler av kroppen. MT er et viktig
diagnoseverktøy ved multippel sklerose, ved at det blir mulig
å avbilde og telle skader i den hvite substansen i hjernen og
ryggmargen. |
|
Makrofag |
En hvit blodcelle som er i stand til å "sluke"
andre celler, ta opp og ødelegge fremmedlegemer som bakterier
og cellerester. |
|
Makrofager |
"storspisere" Celler som bryter ned og "spiser
opp" skadet vev i organismen |
|
Malabsorpsjon |
Dårlig næringsopptak i tarmen |
|
Malign |
Ondartet |
|
MAO-hemming |
Undertrykking av monoamin-oksidase. MAO er kritisk ved
modifisering av nerveendenes lagring av visse monoaminer (i
dette tilfellet adrenalin, noradrenalin og dopamin - en annen
type MAO virker på histaminer). MAO-hemmermedikamenter og
trisyklika var den første typen antidepressiva. |
|
Marcus Gunn-pupill |
|
|
Meningeom |
Hjernesvulst |
|
Meninger |
Hjernehinner |
|
Meningitt |
Hjernehinnebetennelse / ryggmargsbet. |
|
Metastase |
Spredning av sykdom fra opphavstedet til et annet sted i
kroppen, (gjennom blod og lymfeårer). Oftest brukt om
kreftspredning |
|
Mitose |
Den klassiske delingen av somatiske celler i fire deler, hvor
to nye datterceller inneholder fullstendig kromosominformasjon
om utgangscellen, fullstendige cellekjerner og halve
cytoplasmaet. |
|
Modulere |
Endre, variere |
|
Monoklonale antistoffer |
Antistoffer fremstilt i laboratorium, som kan programmeres
til å reagere mot et bestemt antigen for å undertrykke
immunresponsen. |
|
Motonevroner |
Nerveceller i hjernen og ryggmargen som gjør det mulig å
bevege forskjellige deler av kroppen. |
|
Motorikk |
Muskelaktivitet, måten å bevege seg på
|
|
Motorisk afasi |
Tap av evne til å finne ord, trass i god oppfatningsevne. |
|
Motorpunktblokkering
|
Se Nerveblokade. |
|
MR / MRI
|
Magnettomografi, kalles også magnetik resonanstomografi (MRI |